Debatt

Valgets kval

Hvorfor ønsker Høyre å stramme inn innvandringspolitikken?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mange ord blir brukt til å beskrive betydningen og nødvendigheten av å stramme inn Høyres innvandringspolitikk, men det besvares best med ordene Høyre selv bruker når de lanserer nytt forslag til partiprogram:

– Vi skal vinne valget i 2021!

Les også: Merkel åpnet Tysklands dører for hundretusener av flyktninger – slik gikk det

Det ønsker Høyre å oppnå gjennom en rekke tiltak. Høyre understreker Norges plikt til å hjelpe, men siden Norge er et høykostsamfunn så er det bedre at vi hjelper dem der de er.

Vi skal bruke våre økonomiske muskler til å kjøpe eller forhandle oss vekk fra forpliktelsene; de som får komme til Norge (vi skal jobbe imot dette i størst mulig grad) får i hovedsak midlertidig opphold, og de bør helst være lett integrerbare familier.

Permanent oppholdstillatelse blir vanskeligere å oppnå, det skal settes strengere inntektskrav til familiegjenforening, og sist, men ikke minst, ønsker Høyre å gå bort fra rettferdighet som prinsipp i innvandringspolitikken, og heller bruke bærekraft.

«Symbolpolitikk er også politikk» hevdet tidligere Høyre-leder Jan P Syse. Høyres innvandringspolitiske forslag kan muligens sikre et borgerlig flertall også i 2021, men det løser ikke nødvendigvis innvandringspolitiske realiteter.

Nasjonal bærekraft?

FNs bærekraftsmål som etter planen skal innfris i 2030 er integrert i all nasjonal politikkutvikling.

Les også: «Metoo har forvandlet synet på oss kvinner til å være noen skruller som ikke vet hva vi gjør» (+)

Regjeringen og departementene har både et felles ansvar for å innfri disse forpliktelsene og særansvar for ulike delmål under bærekraftsparaplyen. Et viktig mål er å redusere ulikhet i og mellom land (mål nr. 10). Når Høyre snakker om bærekraft i sitt utkast til partiprogram er det ikke denne tolkningen og disse forpliktelsene som står i fokus.

80 millioner mennesker er flyktninger. Ingen tror at alle disse menneskene skal finne veien til Norge, og ingen ønsker det. Langt de fleste befinner seg i sine nærområder, hvor de også mottar mesteparten av den hjelpen som blir gitt. Høyres svar på den problematikken er å stenge grensene mest mulig og «hjelpe dem der de er».

Allikevel er det veldig mange mennesker med dokumenterte behov for beskyttelse som ikke flykter av bekvemmelighetshensyn, men av absolutt nødvendighet. Norge må også ta sin del av den byrden og plikten det er å ta imot mennesker på flukt.

I greske medier harseleres det i disse dager over Norges uttak av 50 flyktninger av totalt 13.000 fra Moria-leiren.

Bærekraft er ikke å selv ta den minste byrden gjennom å kjøpe seg ut av forpliktelser, og bærekraft er ikke å holde problemene på en armlengdes avstand inntil de eksploderer i ansiktet vårt.

Mer human innvandringspolitikk

Norsk Folkehjelp ønsker seg en mer human dreining av ordskiftet om – og innholdet i – norsk innvandringspolitikk. Samtlige partier, inkludert Høyre, burde knesette prinsippet om Norges oppslutning om internasjonalt, multilateralt, forpliktende samarbeid, også på flyktning-, migrasjons- og innvandringsfeltet. Dette burde de også gjøre ett år før neste stortingsvalg.

Norge som et lite land med åpen økonomi og – tross alt – begrensede ressurser har alt å tjene på en regelstyrt verdensorden. Norge må etterleve våre internasjonale forpliktelser og basere det nasjonale ordskiftet på det gode arbeidet som faktisk gjøres og den viktige rollen Norge spiller utenlands.

Styrk for all del vår innsats ytterligere i kriser og konflikters nærområder, men ikke på bekostning av flyktningers mulighet til å søke asyl i Norge.

Den svært beskjedne mengden flyktninger og innvandrere som årlig kommer til Norge, utgjør ingen særlig utfordring.

Les også: Skal grilles om lovbrudd: Dette må Lan Marie Berg svare på (+)

Det er heller ingen grunn til å så tvil om rettmessigheten av flyktningstatusen til de som kommer til Norge.

Vellykket integrering

Høyre burde absolutt endre sin innvandringspolitikk, men ikke basert på skremselsbilder basert på enkelthendelser fremført av innvandringsfiendtlige organisasjoner og partier i Norge.

Hvis Høyre hadde forholdt seg de større sannhetene om Norge og innvandring så ville de kunne konstatere at majoriteten av den norske befolkningen er positive til innvandrere og 2/3 av norske kommuner med spesialkompetanse på integrering står klare for å ta imot flyktninger regjeringen ikke ønsker til Norge.

Norge scorer svært godt eller best på nær sagt alle sammenlignende undersøkelser knyttet til integrering.

Den norske vektleggingen av skole og utdanning for de som ankommer Norge er unik, og vi kan vise til en høy sysselsettingsgrad sammenlignet med andre land. Norske integreringstiltak skaper nye norske samfunnsborgere som deltar på arbeidsmarkedet, betaler skatt og deltar i frivillige organisasjoner og i samfunnet for øvrig.

Dette er fortellingen som burde presse frem endringer i ordskiftet om norsk innvandringspolitikk, og ikke en konkurranse iscenesatt av Frp hvor innvandrere kun er utgifter og hvor det gjelder å fremstå strengest mulig. Det er i alle fall slik flertallet av norske velgere og kommuner ser på saken.

Mer fra: Debatt