Dagsavisen Ung

NRK ignorerer Norges mest diskriminerte gruppe

Funksjonshemmede er en oversett gruppe. Statskanalens valgomat er nok et eksempel på dette.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Nylig publiserte NRK årets valgomat. Valgomaten inneholdt en rekke spørsmål om ulike politiske saker, blant annet spørsmål om alt fra ferjefri E39 til hvorvidt de økonomiske fordelene for el-bileiere bør vare til 2025. Derimot fant ikke NRK plass til et eneste spørsmål om Norges mest diskriminerte gruppe.

Funksjonshemmede er Norges største minoritet, og det anslås at cirka 18 prosent av Norges befolkning har en funksjonsnedsettelse. Det er en stor minoritet hvem som helst kan bli en del av, likevel er det en oversett gruppe som stadig blir stakkarsliggjort eller glemt av politikere og media. NRKs valgomat er nok et eksempel på dette.

Over hundre tusen funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet selv om de er kvalifisert, samt vil og kan jobbe.

80 prosent av norske skoler er ikke universelt utformet. Dette fratar hundrevis av barn og unge muligheten til å gå på samme skole som vennene sine. En av tre funksjonshemmede har opplevd hatytringer. Ti prosent av disse har fått høre at de ikke fortjener å leve. Dette er til stor skade for svært mange menneskers selvfølelse. Over hundre tusen funksjonshemmede står utenfor arbeidslivet, selv om de er kvalifisert, samt vil og kan jobbe. Dette tar fremtidshåp og drømmer fra mange.

Rettigheter til funksjonshemmede er i høyeste grad en politisk sak. Partiene er uenige om hvordan og om man i det hele tatt skal gi rettigheter til oss funksjonshemmede.

At ikke denne tematikken er berørt overhodet i NRKs valgomat er svært problematisk. I NRK-plakaten står det at «NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet». Når NRK ignorerer en så stor minoritet oppfyller ikke statskanalen sitt samfunnsoppdrag.

Et konkret eksempel på et spørsmål valgomaten kunne inneholdt er om partiene ønsker å inkorporere CRPD (FNs konvensjon om funksjonshemmede sine rettigheter) i norsk lov. Da dette ble tatt opp til avstemning på Stortinget i mars stemte flere partier imot. Det viser at det er store politiske forskjeller i Norge på hva partiene tenker om likestilling for funksjonshemmede.

Slik det er i dag er mange funksjonshemmede frarøvet en reell mulighet til å bestemme over eget liv.

Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av FN for måten funksjonshemmede blir systematisk diskriminert på. CRPD handler om å sikre funksjonshemmede et styrket rettsvern og mulighet til å leve et verdig liv med like muligheter. Det handler om muligheten til å leve, ikke bare overleve.

Slik det er i dag er mange funksjonshemmede frarøvet en reell mulighet til å bestemme over eget liv på grunn av de fysiske og sosiale barrierene i samfunnet. Det står i dagens lovverk at alle skal få den tilretteleggingen de har behov for på skolen, eller at offentlige bygg skal være universelt utformet. Men disse såkalte reglene blir sjelden fulgt, og er lett å vri seg unna og få dispensasjon fra.

Mange funksjonshemmede må velge mellom å ha en fritid eller kunne gå på skole fordi de ikke får den assistansen de har behov for. Noen får ikke mulighet til noen av delene.

Når du er funksjonshemmet er det flaks eller uflaks hvem du møter på fra systemet. Du kan være heldig å ha en lærer, lege eller saksbehandler som gjør en ekstra innsats. Men det er ingen selvfølge, og det er store forskjeller i ulike kommuner og fylker. For mange funksjonshemmede er det en tung og slitsom kamp som gjør oss enda mer funksjonshemmet enn vi allerede er.

Vi vil ha utdannelse, jobb og et aktivt liv. Da trenger vi rettigheter. Det innebærer blant annet universelt utformede bygg, tilgjengelige læreverktøy, tilrettelegging på skolen, assistanse og gode hjelpemidler. NRKs mangel på spørsmål om og dekning av denne tematikken gjør ikke likestillingskampen noe enklere, tvert imot.