Det gjorde inntrykk da Andreas Haukeland (Tix) var på NRKs Lindmo nylig.
Det han fortalte om ensomhet og selvmordstanker, var det nok mange som kunne kjenne seg igjen i – spesielt i tiden vi er inni nå. Etter snart et år med restriksjoner, lockdown og digital hverdag, kan vi heldigvis se lys i enden av tunnelen. Men i det siste firspranget mot en normal hverdag, bør vi ta et ordentlig tak for å sikre at de aller mest utsatte av oss ikke faller fra.
Les også: Daniel Kvammen: – Det burde vært fagfolk rundt meg på den tida
I skrivende stund har nesten 600 personer mistet livet av viruset i Norge. I vårt naboland Sverige er tallet over 11.000. En dyster sammenligning, som ganske tydelig viser at den norske håndteringen av koronaviruset er blitt gjort med en stødig hånd – både nasjonalt og lokalt. Likevel har mindre sosial omgang, Teams-møter og nedstenging hatt store kostander.
Ikke bare økonomisk, men kanskje aller mest for de som har det aller verst psykisk.
I 2019 ble det registrert 650 selvmord. Fortsatt mangler det tall for 2020, men det er ikke vanskelig å se for seg at tallene var enda høyere da.
Les også: Bak den breiale fasaden i Rådebank lurer en historie om unge menns følelsesliv
Vi vet at det er oss gutta som preger de dystre selvmordsstatistikkene. Allerede under normale omstendigheter er det vi som kvier oss mest for å snakke om følelser og hvordan det går. Spørsmålet «Hvordan går det med deg?» svares som regel ut med et kort «Bra». Det å skulle gi et mer utfyllende svar har vært enda vanskeligere, nå som man det siste året kun har fått spørsmålet stilt over chat eller Teams.
Andreas Haukeland snakket mye om ensomhet under sitt besøk på Lindmo.
Den unge artisten som er best kjent for høy selvtillit og kontroversielle russelåter, har slitt mye med nettopp følelsen av ensomhet. «Jeg står på scenen, underholder et par tusen mennesker, og når jeg går av scenen er jeg alene igjen. Jeg reiser alene, kommer hjem til et tomt hus». Litt sånn kan mange føle det nå også: Haukelands scene er som våre teamsmøter med klassekamerater og kollegaer. Alt går raskt, man snakker ikke ordentlig med de man er i møte med. Plutselig er møtet ferdig, og man er igjen alene uten å egentlig ha vært med noen.
Les også: «Vi kan ikke vaksinere oss ut av en psykisk helsekrise»
Det å føle seg alene, trist eller nedfor er en normal del av det å være menneske. Det siste året har disse følelsene antakelig tatt enda større plass. For oss gutta har det lenge vært sett på som et svakhetstegn å snakke om følelser. Men vi er i en annerledes tid, og det er på tide at vi tar våre egne følelser på alvor, at vi er åpne om dem og søker omsorg, trøst og hjelp.
Selv om vi ikke kan møtes i store grupper, kan vi likevel omgås noen få personer.
Vår oppfordring er at vi benytter muligheten til å møte nærkontakter, til å besøke de vi tror kan ha det verst. Benytt det besøket til å snakke om hvordan man har det, og bidra til at færre står alene om sine psykiske problemer. Benytt deg av det fine været, gå en tur med avstand og ta de lange og dype samtalene. Kan man ikke det, plukk iallfall opp telefonen en søndags ettermiddag og ring rundt til venner og familie – spesielt oss gutta.
Haukelands kanskje viktigste budskap i intervjuet med Lindmo, var åpenhet om det man føler på.
Les også: Peter ble psykotisk av å skrive om moren. Da hun døde, feiret han (+)
Det er mange som føler på vonde tanker for tiden. Det er vanskelig å være åpen om sine mørkeste tanker, spesielt for oss gutter som ellers stenger dem inne. Til alle dere som har det vanskelig, trenger man heldigvis ikke snakke om de mørke tankene på nasjonalt TV – det hjelper å prate med en man kjenner godt.
Er det én lærdom vi kan ta fra korona, så er det at akkurat som man ser lys i enden av tunnelen i en pandemi – så er det lys i enden av tunnelen for alle de som sliter psykisk. Snart er vi ferdig med nedstenging, teamsmøter og sosial omgang via chat. Våren kommer, vinterens mørke vil løsne taket og det samme vil korona. Inntil det, bli med og sørg for at ingen faller fra i det siste firspranget mot en bedre og mer normal hverdag.