Debatt

«Får psykisk helse endelig prioritet i Arbeiderpartiet?»

Det er først når psykisk helsepolitikk får praktisk effekt og fører til ønsket endring at den vil bidra til livskvalitet og flere leveår.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tove Gundersen
generalsekretær i Rådet for psykisk helse

Jonas Gahr Støre sa til landsmøtet at psykisk helse vil være et av hovedsporene i politikken til Arbeiderpartiet fremover. Han konkretiserte behovet for et krafttak i selve helsetjenesten og i samfunnet generelt for å unngå at flere skal ha behov for spesialisert hjelp. Dette er en dreining vi har ventet på lenge.

Vi applauderer at et av Norges største partier satser så hardt på å gjenopprette den psykiske folkehelsa. Det vil være nødvendig for å få en bærekraftig helsesituasjon i et samfunn der ulikhetene øker, arbeidsledigheten stiger og vi vi ser en økning i forekomst i mange av de risikofaktorene vi vet kan trigge psykisk uhelse og psykiske lidelser.

Vår appell til alle partiene er at de må erkjenne krisesituasjonen i det psykiske helsefeltet og reflektere den i sine partiprogrammer som en tydelig satsing. Satsingen bør innebære at psykiske helseaspekter vurderes og ivaretas innenfor langt flere områder enn kun helsefeltet. Det psykiske helseperspektivet må integreres i forståelsen av hvor viktig utdanning og arbeid er for helsa og hvordan de påvirker hverandre.

Meninger: «Vikarbyråer tapper kommunen for ressurser»

For å oppnå en vellykket politikkutvikling i et felt som allerede var fragmentert og overbelastet før pandemien, trenger vi helhetlige satsinger og tverrpolitisk enighet om alvoret i dagens situasjonen og risikoen for betydelige folkehelseutfordringer i det psykiske helsefeltet framover. Mest av alt trenger vi en erkjennelse av at den psykiske folkehelsa har behov for gode trygge og tilgjengelige tiltak på lavterskelnivå slik at vi får stanset deler av den rapporterte problemutviklingen før enda flere utvikler lidelser og langvarige problemer.

Vi kan ikke vaksinere oss ut av en psykisk helsekrise, og ingen vet hvordan økende problemer og psykisk uhelse vil slå ut fremover og etter at koronaen er under kontroll. Det er derfor helt essensielt at de politiske partiene tar det samfunnsansvaret som kreves og legger til rette for en politikk som er av en sånn karakter at vi kan se enden på koronakrisen også i den kollektive psykiske folkehelsa.

Det er først når psykisk helsepolitikk får praktisk effekt og fører til ønsket endring at den vil bidra til livskvalitet og flere leveår. Når festtalene er over må den nye politikkens konsekvenser bli både bedre forebygging og en situasjon som tilsier at når vi trenger hjelp er det kompetanse og behandlingskapasitet i systemet.

Les også: Råd til studenter som føler seg ensomme

Mer fra: Debatt