«Jeg har stor forståelse for at mange kan oppfatte Afghanistan som et utrygt land, men dette handler om hvilke terskler som skal gjelde i asylsaker». Slik uttalte UDI-direktør Frode Forfang seg da han ble utfordret på at UDI fastholder at de kan sende ut de enslige mindreårige asylsøkerne som fyller 18 år denne høsten.
Vi vet at det er utrygt i Afghanistan. Det vet også de såkalte oktoberbarna. Ifølge en rapport fra Amnesty International er Norge blant de europeiske landene som tvangsreturnerer flest afghanere. Asylforliket i 2015 muliggjorde praksisen med at asylsøkere kan kastes ut av Norge, selv om det vurderes som urimelig. En slik asylpolitikk vekker forståelig nok sterke reaksjoner. Ap, Sp, KrF, Venstre og SV krever at Sylvi Listhaug (Frp) og Ine Eriksen Søreide (H) svarer om sikkerheten i Afghanistan i Stortinget. I tillegg har SV fremmet forslag om umiddelbar stans i returene.
Forrige uke erklærte Ap’er og tidligere leder for Mannsrolleutvalget, Arne Wam, i et innlegg i Dagsavisen at han melder seg ut av Arbeiderpartiet på grunn av måten de har forholdt seg til utsendingene av de enslige mindreårige asylsøkerne, som har fått navnet «oktoberbarna» da de fyller 18 år denne høsten. I går kom tidligere utenriksminister og leder for Afghanistanutvalget, Bjørn Tore Godal, nok en gang på banen med krass kritikk av UDIs vurderinger. I et innlegg i Dagsavisen bruker han «et nederlag for det siviliserte Norge» som formulering om at oktoberbarna heller velger å flykte fra Norge til en uviss framtid i Europa, framfor å bli sendt til Kabul.
Ap besluttet i går at de vil støtte en rask votering over SVs forslag. Hvorvidt de vil støtte forslaget, har de ikke tatt stilling til. De vil høre statsrådenes svar om sikkerhetssituasjonen først. Opprøret vi nå ser innad i Ap, bør påvirke deres beslutning. Returene av oktoberbarna handler helt riktig om hvilke terskler som skal gjelde i asylsaker. Men det handler også om hva Norge som nasjon kan stå inne for når det gjelder behandling av unge mennesker.