Kultur
Terrorismens menneskeforakt
Meldingen med over 100 barn drept i angrep på en skole i Pakistan er rystende. Det påminner om at kampen mot ekstremismen må føres ubønnhørlig og kompromissløst.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Islamsk terror har igjen rammet uskyldige. Denne gangen med over 100 drepte skolebarn i Pakistan som resultat. Det er dypt tragisk og jeg kjenner sinnet stige når jeg tenker på disse barbariske udyrene av noen terrorister som ikke engang sparer de uskyldigste. For meg tilhører ikke disse terroristene menneskeheten.
At det nettopp er en skole som angripes, er på ingen måte tilfeldig. For radikal islam og de ekstreme islamistene er kunnskapen en trussel slik det var for nazistene og Hitler. Bokbålene brant heftig under nazistene som ikke tillot avvikende meninger av noe slag. Heller ikke Stalin eller Pol Pot tillot avvikende meninger i terrorveldet hvor målet var det klasseløse samfunn av ideologiske rettroende. Kunnskap har i denne sammenhengen blitt ansett som en trussel fra de totalitære og antidemokratiske kreftene, fordi sann kunnskap som sokratisk visdom handler om å innta den kritiske og tvilens posisjon i forhold til alle meninger som hevdes å være sanne og absolutte.
På samme tid som islamsk terrorister nok en gang slår til med uhyggelig råskap, er jeg redd for at det brer seg et islamhat i Vesten som igjen rammer uskyldige moderate muslimer som ønsker å praktisere sin tro innenfor demokratiske rettssamfunn. Det vi ikke kan akseptere er at ekstrem islamisme vinner fotfeste i europeiske samfunn. Uansett om det dreier seg om små grupperinger og sekteriske bevegelser, kan islamister gjøre ubotelig skade også i Europa og Vesten.
Det er derfor en viktig oppgave for de av oss som ikke er muslimer om å kunne skille mellom flertallet av fredelige muslimer og de radikale utvekstene av ekstremisme. Det betyr for all del å unngå en mistenkeliggjøring av muslimer som om de skulle være skjulte ekstremister, ”trojanske hester” eller sovende celler, som bare venter på en gyllen anledning til å komme fram med sitt ”sanne” ekstremistiske jeg.
Det er denne mistenkeliggjøringen av muslimer som høyrepopulistiske og høyreradikale partier i stort monn profiterer på i dagens Europa ved å tegne opp et skremselsbilde av Europa som et framtidig Eurabia hvor europeiske områder er underlagt radikal islam og styrt etter streng Sharia-lovgivning.
Vi skal huske på at de som rammes av den islamistiske terroren nettopp også er muslimer som i tilfelle med Talibans grufulle angrep på skolen og ikke minst ISIS og den såkalte islamske statens skrekkregime og brutale nedslaktning av sivile i Syria og Irak.
Det handler i alle tilfeller om en dyp menneskeforakt vi kjenner igjen fra sekulære og ekstreme ideologier slik disse har kommet til uttrykk i nazismen og stalinismen. Det handler om en tenkning hvor menneskeliv ikke er verdt noe annet enn som midler mot å oppnå det ideologiske mål om et renhetens samfunn. Det handler om å skape samfunn av likeartede og rettroende individer som føyer seg inn under allmakten og den strengt autoritære ledelsen, ubestridte leder eller førerskikkelse. Slike samfunn betyr slutten på den frie tanke, den individuelle friheten og demokratiets grunnforutsetninger.