Kultur

Stortings-/regjeringspolitikere - diverse frynsegoder

Stortingspolitikernes overdådige ordninger med frynsegoder må tilpasses "vett og forstand", må tåle dagens lys, må løftes ut av stortingets "bukken og havresekken-regime" og administreres av et habilt organ på utsiden av stortinget.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det finnes mange snadderordninger i stortingets panduraboks, ordninger som er blitt vedtatt av stortingsrepresentantene selv i lukkede internmøtermøter. Som kjent befraktes statsrådenes (ministrenes) legeme i statseid bil med sjåfør, mellom bosted og regjeringsbygget, men også i andre sammenhenger som for eks til fest på slottet og lignende. På kjøretøyet skal storfolk kjennes, må vite.

Hver statsråd får hver sin blankpolerte limousin med uniformert sjåfør til rådighet. Da er det heller ikke snakk om å bedrive samkjøring (kompiskjøring) for å bidra til ressursbesparelse og mindre klimautslipp osv. Til og med ministere fra det ytterste røde venstre synes denne ordningen kan forsvares. Merkelig hvordan hodeinnholdet kan endre seg natten over når posisjonsberuselsen tar overhånd og griskheten gir deg status og personlige fordeler.

Et betimelig spørsmål i denne settingen er jo om ministrene fordelsbeskatter av slike gratisordninger som bil med sjåfør, gratis parkering osv slik de selv har pålagt andre å beskatte?

Det bør samtid nevnes følgende andre ordninger relatert til stortingsjobben.

Bredbåndstelefoni md IP-telefon til fri benyttelse i tjenesteboligen, fri mobiltelefonbruk (advarsel gis ved eksepsjonelt høye regninger), gratis bredbånd i representantens hjem med hjemmekontorordning (PC, skriver og kommunikasjonsutstyr). Hvis ønskelig utleveres bærbar PC (Laptop) til fri anvendelse. Gratis reiser innen Norge og Svalbard med alle typer reisemiddel (inkludert Hurtigruta) bare reisen begrunnes som tjenestereise (noe representanten selv begrunner!!). NSBs årskort Gull , årskort for buss, båt og ferger (inkludert personbil på ferger), elektronisk billett for SAS (TPC) og tilsvarende for Norwegian (Bizzi) samt kreditkort der årsavgiften dekkes av Stortinget. Videre betales det ikke bompenger som de samme politikerne har påtvunget alle andre å betale. Parkeringsavgift på flyplasser, jernbanestasjoner og lignende dekkes også. Gratis parkeringsplass i Oslo sentrum er også et av frynsegodene. Videre får samtlige husstandsmedlemmer (barn under 18 år) to gratis reiser hvert år mellom hjemsted og Oslo.

Barnehageordninger i Oslo dekkes og det er etablert egne gunstige regler for fødsels- og omsorgspermisjon, alderspensjon og forsikringsordninger.

I tillegg til Stortingets ordninger, tilkommer representanten også de godene partigruppene gir i form av gedigne julebord, fødselsdagsfester, weekendreiser (gjerne med ektefelle/samboer) osv. Sortingsgruppenes velferdstiltak må heller ikke glemmes samt sterkt reduserte priser i stortingets kantine.

Akk ja, disse økonomiske tvangstrøyene må jo representantene akseptere i pur glede over å være ”dømt til å jobbe på Stortinget og bo i Oslo”.

Ikke rart de fleste raskt endrer seg fra å være selvutnevnte samfunnsutviklere til å bli ”stemmekveg og tingelinger”.

Fått med det meste da? Neppe, vi ser nok fortsatt bare toppen av isfjellet.

Hvorfor og hva så?

Kan det så være en årsak til stortingsrepresentantene kan bevilge seg selv så mange gunstige ordninger i egen favør og attpåtil selvadministrere selvpålagte ordninger?

Svar: Ingen verdens ting. Det finnes ikke noe vektig argument for at stortings- og/eller regjerings-politikere skal operere under gunstigere betingelser enn de betingelsene de selv har pålagt oss andre - nemlig!

Dette er nok en grådighetskultur som har utviklet seg over mange årtier. Den uheldige utviklingen startet nok en gang i tiden da "tingmenn og ministere" var en utilnærmelig samfunnsklasse og hvor innsikten var fraværende. Dette startet nok før funksjonen Riksrevisjon ble etablert. Nevnte funksjon (Riksrevisjonen) må jo gjennom mange tiår ha ligget fullstendig brakk ettersom det først nå i de siste 3 – 5 årene har gjort seg synlig. Det var kanskje behagelig å motta honorar for å sitte i en slik komité uten å måtte synliggjøre resultatene av pålagt ansvar. For all del, selvfølgelig skal både stortingsrepresentanter og statsråder ha greie ordninger under utførelsen av sin gjerning, men poenget er at ordningene må være spiselige for de som betaler regningen (skatte- og avgiftsbetalende privatpersoner og bedrifter), og må være i samsvar med tilsvarende ordninger ellers som stortinget selv har pålagt andre å følge, og de må tåle dagens lys.

Det er helt klart at dette ordningsregimet må løftes ut av det internemøterommet på stortinget ogunderlegges en uhildet, objektiv og habil instans frikoblet fra stortinget hvor stortingsrepresentantene kun er representert gjennom en stortingsvalgt representant.

Dette fremstår nå som et pampevelde hvor den ene dumheten etter den andre blottlegges i en amatørmessig samrøre hvor personlig økonomisk interesse er en sterkere drivkraft enn den antatte genuine ”burning desire” etter å gjøre en god jobb.

Har vi fått med det meste da? Neppe, eksemplene som her fremkommer er nok bare toppen av isfjellet (isfjellene) en ikke kjenner størrelsen på, ja faktisk ikke vet eksisterer engang.

Alle har en Sjæf her i verden.

Blir spennende å se om noen på sjefsnivå skjønner at de har et ansvar for dette og får stortingets ordningsregime på skinnene igjen. Med andre ord om de makter (eller tør?) å omsette sitt ansvar i praktisk handling.

ELLER - koker også dette bort i kålen når det har mistet sin nyhetsinteresse.

Ulrik Kalvø

Kristiansand

Powered by Labrador CMS