Slik sikrer vi bokmålet

9 tiltak for å opprettholde en dominerende stilling:

Det er snart skolestart, og igjen skal tusenvis av elever plages med å lære et skriftspråk som de ikke trenger.

I over 130 år siden jevnstillingsvedtaket har vi vært belemret med to «likestilte» skriftspråk her til lands.

De fleste er vel enige om at tiden er overmoden for at vi bør samle oss om bare ett språk, nemlig bokmål. Det faktum at de fleste nynorskbrukere også leser og forstår bokmål fordi de daglig oversvømmes av bokmål i alle kanaler, burde gjøre denne overgangen ukontroversiell. Likevel har historien vist oss at veien til bare ett skriftspråk kan møte motstand.

Les også: Et barn eller et problem?

Følgende tiltak kan derfor sikre bokmål sin dominerende stilling, og en smidig overgang til bare ett skriftspråk:

1) Trykking av lærebøker på nynorsk bør i første rekke sees på som en unødvendig utgiftspost. Selv om forlag er pliktige til å tilby lærebøker på begge skriftspråk samtidig, kan man fortsette den godt innarbeidede praksisen med å drøye litt med trykkingen av den nynorske utgaven. En lignende tankegang bør selvsagt fortsatt også gjelde digitale læremidler. Da vil nok de fleste gå over til bokmål til slutt.

2) Det er ikke minst viktig at bokmål får beholde en dominerende posisjon som bruksspråk innen TV og underholdning. Man bør derfor avvise alle krav om at filmer på kino og TV også skal kunne være tekstet på nynorsk. Også her kan man argumentere med at det vil være fordyrende dersom også nynorskbrukere skal ha rett til å få oversatt utenlandske filmer til sitt språk på lik linje med bokmålsbrukere.

3) NRK og andre statlige institusjoner bør legge liten innsats i å oppfylle kravet om nynorskandel. Dette er tross alt bare et lovpålagt krav, og nynorskbrukere kan man bare fortsette å holde med godt prat ved å si at «kravet er ressurskrevende, men vi gjør så godt vi kan.»

Les også: «Du er ikke smittet av «noen». Du er smittet av korona»

4) Man bør motsette seg alle forslag som går i retning av at elever skal starte med undervisning i sidemål allerede i barneskolen. Slike tiltak vil kunne føre til at bokmålsbarn forstår og får bedre språklige ferdigheter i nynorsk, og vice versa. Man kan også risikere at barn utvikler toleranse for sidemål, og kan oppfatte de to skriftspråkene som likeverdige.

5) Man bør se gjennom fingrene med lærere som omtaler nynorsk som noe eksotisk det ikke burde være nødvendig å lære. Inntil nynorsk sidemål blir endelig avskaffet bør undervisningen ikke overskride dagens nivå. Ved enhver anledning bør det pekes på at de få ressursene som i dag blir brukt på slik undervisning heller burde bli brukt på andre fag.

6) Til tross for at det er mange som bruker nynorsk daglig, bør dette språket omtales som en museumsgjenstand som det kun av kulturelle årsaker kan være grunn til å bevare for ettertiden, men det bør da betraktes og behandles på lik linje med stavkirker og rosemaling.

7) Mange knytter språk til egen identitet, og at det er en demokratisk rettighet at man for eksempel skal få brev fra offentlige instanser på sitt eget språk. Man bør peke på at det er vanskelig og ressurskrevende at en slik demokratisk rettighet skal gjelde alle, og at det bør være et lite offer for nynorskbrukere å gå over til bokmål.

8) I omtale av nynorsk kan man strekke seg til å si at det er et «poetisk» språk som kan være godt egnet til diktning. Likevel bør man i samme åndedrag påpeke at nynorsk i liten grad egner seg til bruk innen media, reklame ol. Med et ordtilfang på bare noen få hundretusen ord vil nynorsk ofte bli både upresist og unyansert, og noe som lett kan skape misforståelser ved bruk i slike sammenhenger.

Les også: – 250 barn og ungdommer har mistet turntilbudet sitt

9) Man bør på ingen måte føle seg skamfull dersom man ikke forstår alminnelige nynorske ord og uttrykk, tvert om så kan man på denne måten markere avstand. Skulle man for eksempel i et underholdningsprogram på TV ønske å fremheve nynorsk som noe kuriøst, kan dette gjøres ved å velge de mest anakronistiske nynorske ord og uttrykk, gjerne med pålagt latter i bakgrunnen.

Eg skulle sjølvsagt helst ha skrive dette på mitt eige skriftspråk.