Debatt

Skatteforlik for de rike

Skattereform for spesielt interesserte.

SCHEEL-UTVALGET: Finansminister Siv Jensen benyttet første øyeblikk til å legge forslaget om boligskatt dødt, etter at hun i desember 2014 ble overrakt Scheel-utvalgets innstilling av utvalgets leder, Hans Henrik Scheel.FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Skattekrangling mellom partiene engasjerer som regel langt utenfor Stortingets murvegger. Skatt setter følelsene i sving hos kvinner og menn, fattig og rik, ung og gammel, enslig og samboende, ektepar, pensjonister og bedrifter. Men ikke denne gangen. Vårens skattekrangling på Stortinget har gått under radaren for både medier og meningsmann. Selv forrige ukes krisestemning i forhandlingene ble knapt registrert.

Enigheten mellom partiene, alle minus SV og MDG, ble presentert onsdag før Kristi himmelfartsdag. Det umulige tidspunktet for de fleste medier kan tyde på at partiene la stor vekt på at avtalen skulle holdes mest mulig hemmelig. Det er ingen snakkis. Ingen god valgkampsak.

Mens Scheel-utvalget hisset opp både høyresiden og venstresiden, har forhandlingene i Stortinget forliket partiene med unntak av SV som er opphisset over resultatet. Scheel la opp til rene massakreringen av fradragsordningene. Formuesskatten ble vernet, mens selskapsskatten ble forslått redusert til 20 prosent. Utvalget som ble nedsatt av den rødgrønne regjeringen Stoltenberg, leverte sin innstilling til finansminister Siv Jensen (Frp) i den nye blåblå regjeringen. Det første hun gjorde var å legge forslaget om boligskatt dødt. I Stortinget var det ingen som våget å ta opp igjen forslaget om å gjøre den kommunale boligskatten om til en statlig skatt. Skatt på boliger, det er farlig det. Spesielt når det stunder mot valg.

Partiene har i fellesskap trukket ut de spisse tennene i Scheel-utvalget. Resultatet er blitt en blek, nedredgiert utgave av Scheel. Dette er historien om berget som fødte en mus.

Omtrent hvert tiår tar Stortinget mål av seg til å reformere skattesystemet. Den siste store skattereformen ble vedtatt i 1991 etter mange års kamp mellom partiene. Skattesatsene ble satt ned og en lang rekke fradrag ble kuttet. Det var en vellykket reform som de aller fleste har levd godt med. Alle senere reformer har bare vært flikking på hovedstammen. Også den som Stortinget ble enig om på onsdag.

Det er ingen reform for folk flest. Finansminister Siv Jensen (Frp) kan neppe hente mange velgere på et løfte om at selskapsskatten skal ned til 23 prosent innen 2018 og at utbytteskatten skal være om lag på dagens nivå. Det er heller ingen valgvinner for Frp å love at skjermingsrenta skal økes til et nivå som «bedre reflekterer risikofri avkastning.» Man må være revisor for å forstå poenget. Folk flest vil kanskje merke at skatten på nettoinntekten går ned. Men det blir utlignet ved at skatten på bruttoinntekten trolig øker. Vinningen går opp i spinningen.

Folk flest vil i alle fall få merke den nye finansskatten. Bankene og forsikringsselskapene lar nok kundene ta skatteregningen gjennom økt rente og dyrere forsikringer.

Høyre har heller ikke fått en god sak. Det blir kutt i Høyres mest forhatte skatt – formuesskatten – ved at det kommer en skatterabatt på 20 prosent av verdien på driftsmidler og aksjer. Men formuesskatten som sådan er tydeligvis kommet for å bli.

Ap har også fått lite igjen. SVs påstand om at skatteopplegget er en skattegave til de aller rikeste, kan bli tung å svelge for Støre. Det er helt nytt at Ap forliker seg med Frp i skattepolitikken. Kanskje har partiledelsen tenkt at forliket får skatten ut av valgkampen. Skatt har aldri vært noen god valgkampsak for Ap. Det er Høyre og Frp som tjener når skatten er hovedsaken.

Ved stortingsvalget i 2013 måtte riktig nok skatten dele fjerdeplassen med miljø på en liste over de saker som velgerne mente var de viktigste. Skatt er likevel ikke uten betydning for velgernes valg av parti. Og det er nok slik at skatt er en bedre valgkampsak for Høyre og Frp enn for Ap.

KrF er en vinner. Partiet har i mange år gått inn for å begrense kuttet i formuesskatten til det som kalles arbeidende kapital. Finansdepartementet har alltid sagt at det ikke er mulig å skille mellom kapital som arbeider og kapital som ikke arbeider. All kapital arbeider. Nå blir det umulige likevel mulig. KrF skal ha plusspoeng for sin utholdenhet. For øvrig vil jeg si med en vri på Shakespeare: Stor ståhei i Stortinget for nesten ingenting.

Powered by Labrador CMS