Debatt

Reisen gjennom integreringslabyrinten

I morgen lanserer MiRA-Senteret sin første jubileumsbok, med tittelen #MinHverdagskamp. Dette er den første i en rekke planlagte publikasjoner i anledning senterets 30-års feiring. Boka representerer minoritetskvinners egne stemmer, hvor de formidler sine historier ut fra egne perspektiver. Slik ønsker MiRA-Senteret å belyse de sakene minoritetskvinnebevegelsen har kjempet for gjennom flere tiår.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
MiRA senterets arbeid tydeliggjør at uansett etniske forskjeller og variasjoner i nasjonal opprinnelse, kjemper kvinner med minoritetsbakgrunn en felles kamp i Norge. Dette er kampen mot rasistisk kjønnsundertrykking. Dette gjøres på flere områder, både innenfor familien mot patriarkalske kjønnstradisjoner, men også ute i storsamfunnet mot marginalisering, stereotypier og fordommer. Det å være minoritet, og utsatt for rasisme og kjønnsdiskriminering, binder kvinner sammen og utgjør kjernen i deres hverdagskamp for likestilling.
Historiene i #MinHverdagskamp løfter frem hvordan det er å håndtere utfordringer knyttet til det å være kvinne og samtidig minoritet. Det å lytte til kvinnenes egne erfaringer og slik bedre kunne forstå deres komplekse situasjon, er viktig både i et likestillingsperspektiv, men også i et integreringsperspektiv.    
De samtidige utfordringene handler om å motbevise negative fremstillinger av en selv, skape et mangfoldsperspektiv og aksept for det å være annerledes. Det handler også om å finne sin plass i arbeidslivet, og samtidig svare på spørsmål som ens kolleger til enhver tid måtte ha. Hvor du kommer fra? Er du muslim? Spiser du svinekjøtt, hvorfor spiser du ikke svinekjøtt? Hvorfor bruker du skaut? Ber du fem ganger? Hvis du ikke ber, er du mindre muslim? Hvor lenge har du vært i Norge, og hvor lenge skal du være her? For spørsmålsstilleren kan dette være ment som ufarlige og hverdagslige spørsmål, men den som må svare blir stadig minnet på at en ikke tilhører her, og at en er annerledes og fremmed. Slik er det en kontinuerlig personlig kamp mot fremmedgjøring, hvor en må forsvare seg selv og bevise sin tilknytning til landet en bor i.

Hvis jeg ser tilbake på 30 år med vår likestillingskamp, har den alltid vært interseksjonell og ført på flere samfunnsarenaer på samme tid. Vi har jobbet ut fra en overbevisning om at dersom målet er reell likestilling og selvstendighet for minoritetskvinner, er det nødvendig å gjøre strukturelle endringer på flere samfunnsområder. Dette gjelder i politikk og lovverk, i sosiale og kollegiale relasjoner, i offentlig og privat sektor, i utdanningsinstitusjoner, arbeidsliv og i kulturfeltet.

For MiRA-Senteret har den svarte kvinnebevegelsen og kvinnekampen internasjonalt vært en viktig inspirasjonskilde, og erfaringer derfra har vist at økonomisk uavhengighet alene ikke er nok til å skape reell kjønnslikestilling. Så lenge patriarkalske strukturer som undertrykker både kvinner og minoriteter ikke blir utfordret i sin kjerne, oppnår vi ikke reell likestilling. Fortløpende reformer som skal endre enkelte diskriminerende praksiser er viktig, men en varig samfunnsendring skjer kun ved å endre de strukturene som opprettholder diskriminering i samfunnet. MiRA-Senteret har derfor alltid sett på helheten i norsk likestillingspolitikk, noe som også inkluderer utlendingsloven. Ett av de grunnleggende kravene for oss som likestillingsforkjempere, har vært at minoritetskvinner må bli økonomisk, men også juridisk uavhengig av menn. Å bekjempe treårsregelen og inntektskravet for permanent opphold i utlendingsloven, sammen med andre lovregulerte stengsler for minoritetskvinners selvstendighet, har derfor vært sentrale kampsaker for MiRA-Senteret.

Integrering handler grunnleggende sett om rettigheter, muligheter og empowerment. Det bør forstås som en kontinuerlig prosess. Minoritetskvinnenes erfaringer i boka kan brukes som kompass for å vurdere hvorvidt integreringspolitikken har vært vellykket, og slik gitt dem reelle muligheter for utvikling og inkludering. Vi håper at vi gjennom #MinHverdagskamp kan vi øke bevissthet om den komplekse virkeligheten mange av minoritetskvinner lever i. Kvinnene i boka uttrykker sine tanker, meninger, krav og visjoner både som kvinner og som minoriteter. Deres historier er veivisere og inspirasjon også for unge kvinner som vil føre likestillingskampen videre, med en forståelse av hva det vil si å være norsk og samtidig minoritet. Slik bidrar kvinnene til et styrket grunnlag for den fremtidige og interseksjonelle likestillingskampen. Boka kan bestilles fra MiRA senteret. 

Mer fra: Debatt