Det er mange å takke for at Oslo har blitt Europeisk Miljøhovedstad. Satsing på gang og sykkel, utskifting av bilparken, grønne krav i anbudsrunder og aktiv byutvikling er blant de felles politiske prioriteringene som har preget politikken i hovedstaden de siste ti-femten årene, og har banet vei for utnevnelsen. Det er feil å tilkjenne den æren det nåværende Oslo-byrådet.
Før den borgerlige regjeringen tiltrådte i 2013, så hadde Oslopolitikere i mange år revet seg i håret over manglende drahjelp fra AP-regjeringen. Den rødgrønne regjeringen nektet Oslo både lokale verktøy for å redusere luftforurensning og finansiere de store kollektivprosjektene.
I 2015 fikk Oslo kommune skiltmyndighet. En myndighet som kommunen hadde bedt den rødgrønne regjeringen om, men fikk nei. Staten snudde etter at de borgerlige vant valget i 2013. Det har blant annet gitt kommunen mulighet til selv å prioritere kollektiv, gange og sykkel i trafikken, dedikerte gang- og sykkelveier, regulering av gjennomkjøringer og lokale fartsgrenser. Et grep viktig både for byutvikling og lokal forurensning.
Kommunen ba også de rødgrønne om å tillate lavutslippssoner, svaret var nei. Man ba om tillatelse for å innføre miljødifferensierte bompenger, svaret var nei. Det daværende Høyre-byrådet ba om mulighet til å innføre akutte miljøtiltak på dager med høy luftforurensning, også da var svaret nei fra de rødgrønne. Heldigvis snudde statens holdning i 2013.
Lavutslippssoner har blitt tillatt, miljødifferensierte bompenger er mulig, og akuttiltak på dager med høy luftforurensning er akseptert av Solberg-regjeringen.
Også de viktigste miljøpolitiske satsningene i Oslo fremover er regjeringens prosjekter. For at befolkningsvekst ikke skal bety vekst i biltrafikken, så er byen avhengig av et velfungerende kollektivsystem. I løpet av den borgerlige regjeringens tid, så er kollektivtilskuddene til Oslo og Akershus femdoblet sammenliknet med Arbeiderparti-regjeringens budsjetter. Når Oslo skal bygge ny sentrumstunnel for t-banen, vil staten ta halvparten av regningen.
Satsningen på karbonfangst- og lagring på Klemetsrudanlegget finansieres av staten. Målet er at innen 2030 skal anlegget redusere utslippene med 95%. I tillegg er det ingen innbyggere i andre norske kommuner som har profitert mer på de nasjonale el-bilfordelene, som er den kanskje viktigste enkeltårsaken til reduserte utslipp i persontransporten i Oslo.
Med andre ord så har det stor betydning for reduserte klimagassutslipp at man har en borgerlig regjering som er villig til å gi Oslo de virkemidlene man trenger, og tar regninga ved store miljøinvesteringer. De største byene har et stort ansvar for at Norges samlede klimagassutslipp går ned. Da er det avgjørende at Norge har en regjering som gjør byene grønnere.