På tide med forpliktelser

Norge er en av klimaverstingene. Hadde alle levd som oss viIle vi trengt 3,6 jordkloder.

Lørdag 22. august var jordens overforbruksdag, også kalt Earth Overshoot Day. Ressursene jorden klarer å produsere i løpet av ett år er brukt opp. I år skjer dette tre og en halv uke senere enn i fjor. Dette er en positiv endring, og det forplikter.

3,6 jordkloder

Hvert år regnes det ut hvor mye ressurser hvert land bruker, basert på blant annet utslipp, skogbruk, avlinger og matproduksjon. Dette kalles vårt økologiske fotavtrykk. Samtidig har jorden en begrenset kapasitet til å gjenopprette fornybare naturressurser i løpet av ett år.

I 1970 brukte vi én jordklode. De siste 50 årene har derimot forbruket vårt økt drastisk.

Norge er en av verstingene.

Les også: «En mindretallsregjering av Ap og Sp er en svært dårlig idé»

Hadde alle levd som oss viIle vi trengt 3,6 jordkloder, da Norges overforbruksdag var allerede tilbake til den 18. april. Jorden klarer altså ikke holde følge med forbruket vårt. Det gjør at jordens overforbruksdag kommer tidligere og tidligere hvert år.

Med unntak fra 2020, koronaens år.

Året alt gikk galt

Ingen vil fortsette i 2020-stil, dette året vil huskes som året alt gikk galt. Ja, vi har gjennomført den største reduksjonen i forbruk på 50 år. Men det er ikke på denne måten vi skal gjennomføre det grønne skiftet.

Smittesituasjonen i samfunnet har store konsekvenser for oss alle, både menneskelig og økonomisk. For miljø og klima er den positive endringen midlertidig, da flere av prosjektene som vil føre til de langsiktige løsningene er satt på vent.

I tillegg stoppet mange investeringer i nye grønne løsninger opp da verden stengte ned.

Varig endring

Det vi derimot bør ønske velkomment er varige positive endringer for både mennesker og miljø. Vi må jobbe hardt for at den nye normalen blir at jordens overforbruksdag kommer så sent som mulig.

Les også: – Vi kan ikke fortsette å lage ting som bare brukes én gang

Pandemien vi lever under har ført med seg en tvungen endring i våre rutiner. Utslippene våre er redusert med 14,5 %, på grunn av mindre forbruk, reise og transport. I tillegg har reduksjon av skoghogst på 8,4 % vært positiv for verden, ifølge en rapport av Global Footprint Network.

Dette fører altså til at vi bruker mindre av jordens ressurser.

Flere byer, som Paris, Berlin og Barcelona har utvidet gang- og sykkelfelt på veiene sine. Dette gjør det enklere å opprettholde avstandsreglene, og det legger samtidig til rette for bevegelser i byen som vil både ivareta miljøet og være bra for innbyggerne.

Når vi begynner å se slike endringer i byers infrastruktur, så ser vi konturene av varige endringer i reisevaner.

Feriene vi har tilbrakt i Norge i år har gitt mersmak for mange. Vi ser at det fungerer å reise mer lokalt og nasjonalt, og vi kan ta med oss noe av dette også videre post-korona.

Vi har samtidig gjennomgått en digitalisering av samfunnet som ellers ville tatt opp mot 10 år å få til. Vi har fått opp øynene for å jobbe og lære digitalt, og å ha digitale konferanser og møter. Dette vil mest sannsynlig også bli en del av den nye normalen fremover.

Dette understrekes av at næringsminister Iselin Nybø denne uken uttalte at situasjonen reiselivsbransjen befinner seg i vil vare lenge og bransjen må tilpasse seg situasjonen på best mulig måte.

EUs krisetiltak

Noen har tatt større ansvar enn andre for å få til varige positive endringer ut av 2020.

Hver fjerde euro i EUs krisepakker er knyttet til grønn omstilling. Til sammenligning er hver 50-ende krone i Norges krisepakker det samme. Det betyr at vi har en stor mulighet til å gjøre mer fremover på politisk nivå som en del av å bygge opp en ny økonomi.

Les også: «De må gjøre mer enn å legge hundre milliarder på bordet til oljenæringen»

I tillegg hviler det et stort ansvar på næringslivet selv, som på eget initiativ bør sette seg hårete mål for å bygge grønnere næringer i tråd med FNs bærekraftsmål mot 2030.

Jeg håper vi tar med oss de positive omstillingene fra denne krisen videre. Vi vet vi har havnet i denne situasjonen fordi vi har pushet naturen til sitt ytterste.

Ved å endre kurs kan vi unngå at vi havner i flere slike kriser fremover. Og vi kan unngå vi bruker opp jordens årlige ressurser tidligere og tidligere.

Dette forplikter og ansvarliggjør både politikere, næringsliv og oss som privatpersoner.

En mer bærekraftig verden

La oss gjøre vårt beste for å få neste års Earth Overshoot Day til å bevege seg i positiv retning den også. Men la oss gjøre det ved grønn omstilling, ikke som en effekt av koronakrisen. At dagen i år havner senere enn i fjor viser at vi kan skape varige positive endringer hvis vi vil og må.

Vi kan bruke mindre av jordens ressurser for å skape en mer bærekraftig verden.

Det håper jeg mange vil være med på.