Sier nei til ting som bare brukes én gang

EU-direktivet som vil bety slutten for blant annet engangsbestikk, tallerkener og sugerør i plast, er ventet å tre i kraft også i Norge neste sommer. Det vil likevel ikke innebære en framtidig garanti for pene, rene strender.

– Frivillige som rydder i naturen, finner både emballasje til sanitærartikler og kondomer, pakkebånd og strips, forladninger og haglpatroner, engangsgriller og snus inkludert snusboksene. Alt dette må innlemmes i direktivet dersom vi skal gjøre det til noe som bekjemper forsøplingen på hjemmebane.

Det sier Kine E. Martinussen, fagleder hav og marin forsøpling i Hold Norge Rent.

Les også: – Utslipp av plast til naturen må stanses

Rakk ikke egen frist

Det kommende forbudet mot engangsplast har lenge vært på trappene. I juli for to år siden varslet regjeringen at den ville «utrede tiltak for å redusere bruken og miljøkonsekvensene av engangsartikler i plast». I mai i fjor uttalte daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til NRK at regjeringen ville prøve å få på plass et forbud før inneværende sommer. Det ble det ikke noe av. I stedet velger nå regjeringen å gjøre som EU, selv om det ikke er noen grunn til det, ifølge rådgiver Joakim Gulliksen i Naturvernforbundet.

– Regjeringen er ikke ambisiøs nok. Det går for treigt. Som vanlig stopper det opp når noe skal gjøres, sier han.

Samtidig kan Gulliksen trøste seg med at de som selger og benytter seg av engangsplast, ikke nøyer seg med å passivt vente. Store omstillinger er nemlig forlengst i gang.

Kine E. Martinussen, fagleder hav og marin forsøpling i Hold Norge Rent, her fotografert under en ryddeaksjon på Runde i fjor. Foto: Fanny Pindsle

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Engangsplast på vei ut

Av et notat fra Mepex Consult, ferdigstilt i august i fjor, går det blant annet fram at utfasingen av bomullspinner i plast da «allerede (var) gjennomført i store deler av markedet». De er blitt erstattet av bomullspinner i papp.

På samme tidspunkt var overgangen fra engangs plastbestikk til gafler, kniver, skjeer og spisepinner av tre «godt i gang».

Plasttallerkener var i ferd med å bli erstattet av papptallerkener, mens sugerør i plast ble byttet ut med sugerør i papp eller bare fjernet uten at noe nytt å suge på kom i stedet.

Dette løser likevel ikke det fundamentale problemet med forsøplingen av naturen, påpeker Hold Norge Rent.

«Å erstatte plastprodukter med andre engangsprodukter laget av alternative materialer som papp og tre (…) kan i verste fall føre til økt forsøpling. En skje i tre kan oppfattes som organisk, og dermed blir terskelen for å forsøple lavere.»

Les også: Farvel, blå poser

Behov for mer ombruk

Dette skriver organisasjonen i sitt høringssvar til Miljødirektoratet, om det kommende forbudet mot engangsplast.

Svaret på denne utfordringen er å erstatte engangsproduktene  - uansett hva de er laget av - med produkter som kan brukes flere ganger, mener Hold Norge Rent. Ombruk må rett og slett bli normen.

– Målet må være å finne gode tiltak «lenger opp» i systemet, framfor å innlemme ett og ett produkt i EUs engangsplastdirektiv over tid. Det vil føre til et konstant etterslep i bekjempingen av forsøplingen. Derfor oppfordrer vi til at det tilrettelegges for og stimuleres til mer bruk av ombruksartikler, uavhengig av materiale, sier Martinussen.

– For å lykkes må vi bruke flere av virkemidlene i direktivet, som inneholder mer enn kun forbud, legger hun til.

Forbrukerrådet peker på en annen god grunn til mer ombruk i tiden framover.

«Produksjon, transport og avfallsbehandling av andre materialer, for eksempel papir, papp eller andre fornybare ressurser som bambus, skaper også betydelige mengder CO2-utslipp», påpeker Forbrukerrådet i sitt høringssvar til Miljødirektoratet.

Les også: Mye billigere å bruke plast i Norge enn i andre land

Foreslår take-away-avgift

«Et forbud mot enkelte engangsprodukter på plast fører ikke alene til at vi tar i bruk mer bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre. Andre tiltak må også til», skriver Forbrukerrådet videre i dette høringssvaret.

– Hva slags andre tiltak mener dere må til?

– Tiltak som leder til mindre bruk av engangsartikler generelt, svarer Gunstein Instefjord, fagdirektør for handel i Forbrukerrådet.

– Det kan for eksempel være avgift på «take away»-emballasje, uavhengig av hvilket materiale som er brukt.

– Pantesystemer innen definerte områder kan også være aktuelt der forbruker for eksempel kan hente kaffe eller mat med seg uten egen beholder, og at beholderen etterpå returneres i hvilken som helst virksomhet som tilbyr take away-mat eller drikke, fortsetter han.

Avfall som dreper

Hold Norge Rent på sin side, mener at det bør vurdere å regulere utdelingen av tilbehør som sausposer, engangsbestikk og servietter, uansett materiale, i forbindelse med kjøp av take-away.

Engangsprodukter i materialer som glass og aluminium er også et problem når disse kommer på avveie, påpeker Hold Norge Rent.

«Hvert år rapporteres det blant annet om døde kyr som følge av at bokser, flasker og annet søppel havner på avveie, og søppel som kastes langs norske veier risikerer å havne i elver, vann og hav med de alvorlige konsekvensene det har for fugl, sjøpattedyr og fisk», heter det i organisasjonens høringssvar.

Også Joakim Gulliksen i Naturvernforbundet maner til en overgang til mer ombruk.

– Ombruk er veien man må gå. Vi kan ikke fortsette å lage ting som bare brukes én gang, understreker han.

– Dette må det bli et sterkere fokus på i dagligvarehandelen også. De må slutte å selge så mange engangsprodukter.

Et generelt forbud mot slike engangsprodukter, avviser likevel både Hold Norge Rent og Forbrukerrådet.

– Engangsartikler har fortsatt en funksjon, for eksempel i sykehus, og vil i mange sammenhenger være vanskelig å bytte ut med flergangsprodukter, påpeker Instefjord.

Mer søppel med korona

Noe mindre forsøpling enn før, kan Hold Norge Rent dessverre ikke melde om.

– Denne våren og sommeren har vi dessverre observert det vi antar kan være en økning i forsøpling fra personlig forbruk, forteller Martinussen.

– Vi har trukket ut i parkene og skogen med venner, familie og take-away, og ofte blir søppel liggende igjen, med vilje eller ikke.

Ombruk har også måttet vike.

– Det er selvfølgelig forståelig. Vi skal ikke ta på de samme tingene, og vil ikke utsette personen bak skranken for smitte ved å gi dem ombrukskoppen vår, sier Martinussen.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.