De siste ukene har flere aviser hatt en rekke saker som beskriver sosiale utfordringer og kriminalitet på Grønland. Vi setter pris på at det legges press på å finne løsninger på situasjonen. Men vi må ikke glemme at Grønland er mye mer enn narkotikasalg og forfall, og at det er mange aktører som allerede jobber intenst med problematikken i området.
Les også: Enige om ny områdesatsning i Oslo indre øst
Vi trenger dyptgående endring og bedring, og vi mener at flytting av det åpne rusmiljøet og annen spontan inngripen ikke vil gi langsiktig bedring for sentrale bomiljøer og unge som har havnet i rus og kriminalitet i sentrum. Kriminalitet er politiets ansvarsområde, men det er lokalsamfunnet og kommunens oppgave å hindre rekruttering av ungdom til kriminalitet.
Vi sier ikke at det er enkelt å forandre et oppvekstmiljø og et bomiljø.
Det tar tid, og det er mange tilbakeslag. I tillegg er enkelte grupper mye vanskeligere å involvere i en områdeutvikling enn andre. Slik som de mindreårige som allerede har tatt noen steg i feil retning: Ut av skole, ut av lovlydighet og inn i kjappe penger gjennom småskalakriminalitet.
Det angår hele Oslo by når det går dårlig på Grønland. Det naturlig at mediene lager en rekke med granskende artikler om situasjonen. Men det er viktig å huske at det åpne rusmiljøet ved Vaterland, Olafiagangen og Grønlandsleiret kun representerer en liten brøkdel av hva som foregår på Grønland.
Vi synes det er problematisk når samfunnsdebatten virker å bidra til svartmaling av lokalområdet.
Selvfølgelig skal vi lytte til bekymringene fra næringslivet, barnehager, beboerforeninger og andre aktører som prøver å sørge for normal drift på Grønland. Vi lytter til politiet og mediene som er bekymret. Likevel er det viktig å være bevisst på hva en ensidig omtale kan føre til.
Les også: Bygde Lambda – «glemte» Tøyen (Dagsavisen+)
Et ensidig negativt bilde er ikke rettferdig overfor bydelen og kommunen, og ikke minst alle de som har lagt mye arbeid i å bedre forholdene. Det kan også bidra til forverring og mer stigmatisering. Vi forstår utålmodigheten mange har med å få slutt på den destruktive og kriminelle atferden.
Men for å virkelig redusere problemene, må Oslo gjøre grep som sørger for en langsiktig effekt, selv om det kan ta mer tid enn man håper.
Vi har rikelig med erfaring fra å jobbe forebyggende, oppfølgende og sosialt med mange ulike ungdommer som bor i eller oppholder seg i Bydel Gamle Oslo. Vi følger med på hva som skjer fra år til år, og dessverre er en av de største og minst omtalte problemene at altfor mange ungdom i denne bydelen faller ut av videregående skole.
Ungdom som dropper ut har mindre nettverk, tilgang på rollemodeller og ofte en hverdag uten meningsfullt innhold. Å bestå videregående danner også grunnlaget for å ta høyere utdanning, slik at det åpner seg flere jobbmuligheter.
Sammenlignet med resten av Oslo har Gamle Oslo en svært høy andel ungdom som ikke fullfører videregående.
I aldersgruppen 16–19 år i områdene Grønland, Enerhaugen og Tøyen har drøyt 20 prosent ungdom ikke påbegynt videregående opplæring, avbrutt, eller ikke bestått. Tilsvarende tall for Oslo for øvrig er 12 prosent.
Disse delbydelene kjennetegnes også av store sosiale forskjeller, levekårsutfordringer og lav tilgang til arbeidslivet.
I dag står en stor andel av de voksne innbyggerne i Gamle Oslo, og spesielt Tøyen og Grønland, utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og mottar offentlige velferdsytelser. Det er denne onde sirkelen vi må få brutt, og det å ruste ungdom til økonomisk selvstendighet er helt sentralt i dette, for å unngå at fattigdom går i arv. De som ikke fullfører videregående til tross for tett oppfølging, må ha andre gode alternativer og muligheter i Oslo by.
La oss snakke om løsninger. Om hva disse ungdommene ønsker.
La oss snakke om jobb, kvalifisering og muligheter for disse guttene og unge mennene. La oss snakke mer om hvordan vi skal heve gjennomføringsgraden for utdanning i bydelen. Om ungdommene bak tallene, og hva som skal til for at de føler tilhørighet og får gode fremtidsutsikter.
Å tjene penger lovlig, samtidig som at du føler deg nyttig, verdsatt og verdifull?
Det høres uvirkelig ut fra mange unges ståsted. Men det er slik at å få en ordinær jobb, for eksempel på deltid, løser store problemer for mange unge. For ikke bare gir mange arbeidsplasser anstendig lønn, men det gir så mye mer: Et miljø, et nettverk, et fellesskap og trygghet.
Et godt eksempel på en slik arbeidsplass er Ideelt Security, skapt på Tøyen for å imøtekomme lokale behov. Konseptet er å utnytte de positive mulighetene ved å rekruttere og ansette lokale gutter og jenter til oppdrag som trivselsvakter. Ideelt Security har klart å skape en ekte arbeidsplass for mange ungdom.
Lokalt, sosialt entreprenørskap løser flere sosiale problemer, og skaper et tryggere nærmiljø gjennom å involvere lokale ungdom.
Det er også mange kommunale tiltak i bydelen som ansetter ungdom til ulike sesongjobber og småjobber, som et initiativ for å bidra til økonomisk selvstendighet, å gi arbeidserfaring og inntekt uten å gå på NAV og bli plassert i praksisplasser.
Det har blitt trukket fram at den nye leke- og aktivitetsparken i Olafiagangen som nettopp er politisk vedtatt, er i risiko for å bli enda en yngleplass for narkoselgere på nattetid. Hva med å slå sammen gode krefter for å forebygge en slik situasjon? Hva med å inkludere ungdom som er utsatte for å bli rekruttert til dårlige miljøer, slik at de selv kan være med på å løse problemet?
Mange bydeler bidrar godt med satsing på sommerjobber for ungdom.
Hva om vi sørger for at flere ungdommer får deltidsjobb året rundt? For mange vil en deltidsjobb også styrke mulighetene til å fullføre videregående, da ungdommens hverdag blir bedre uten store bekymringer for økonomien.
Til og med en liten inntekt kan gjøre en stor forskjell for en ungdom som har svært trang økonomi hjemme.
Fra mange av ungdommene vi jobber med hører vi at de ønsker bidra til familien, og gjøre situasjonen lettere for sine foreldre og søsken ved å tjene egne penger. Vi må fortsette å jobbe metodisk og innovativt med å løse roten til problemene. Varig samfunnsendring trenger både entreprenørskap og langvarig satsing.