Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er døde etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 skadet.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet byen, og folk ble bedt om å ta tilflukt.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
Debatt
Lokal ungdom er løsningen
De som er utsatt for å bli rekruttert til dårlige miljøer, kan være med på å løse problemet
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
De siste ukene har flere aviser hatt en rekke saker som beskriver sosiale utfordringer og kriminalitet på Grønland. Vi setter pris på at det legges press på å finne løsninger på situasjonen. Men vi må ikke glemme at Grønland er mye mer enn narkotikasalg og forfall, og at det er mange aktører som allerede jobber intenst med problematikken i området.
Les også: Enige om ny områdesatsning i Oslo indre øst
Vi trenger dyptgående endring og bedring, og vi mener at flytting av det åpne rusmiljøet og annen spontan inngripen ikke vil gi langsiktig bedring for sentrale bomiljøer og unge som har havnet i rus og kriminalitet i sentrum. Kriminalitet er politiets ansvarsområde, men det er lokalsamfunnet og kommunens oppgave å hindre rekruttering av ungdom til kriminalitet.
Vi sier ikke at det er enkelt å forandre et oppvekstmiljø og et bomiljø.
Det tar tid, og det er mange tilbakeslag. I tillegg er enkelte grupper mye vanskeligere å involvere i en områdeutvikling enn andre. Slik som de mindreårige som allerede har tatt noen steg i feil retning: Ut av skole, ut av lovlydighet og inn i kjappe penger gjennom småskalakriminalitet.
Det angår hele Oslo by når det går dårlig på Grønland. Det naturlig at mediene lager en rekke med granskende artikler om situasjonen. Men det er viktig å huske at det åpne rusmiljøet ved Vaterland, Olafiagangen og Grønlandsleiret kun representerer en liten brøkdel av hva som foregår på Grønland.
Vi synes det er problematisk når samfunnsdebatten virker å bidra til svartmaling av lokalområdet.
Selvfølgelig skal vi lytte til bekymringene fra næringslivet, barnehager, beboerforeninger og andre aktører som prøver å sørge for normal drift på Grønland. Vi lytter til politiet og mediene som er bekymret. Likevel er det viktig å være bevisst på hva en ensidig omtale kan føre til.
Les også: Bygde Lambda – «glemte» Tøyen (Dagsavisen+)
Et ensidig negativt bilde er ikke rettferdig overfor bydelen og kommunen, og ikke minst alle de som har lagt mye arbeid i å bedre forholdene. Det kan også bidra til forverring og mer stigmatisering. Vi forstår utålmodigheten mange har med å få slutt på den destruktive og kriminelle atferden.
Men for å virkelig redusere problemene, må Oslo gjøre grep som sørger for en langsiktig effekt, selv om det kan ta mer tid enn man håper.
Vi har rikelig med erfaring fra å jobbe forebyggende, oppfølgende og sosialt med mange ulike ungdommer som bor i eller oppholder seg i Bydel Gamle Oslo. Vi følger med på hva som skjer fra år til år, og dessverre er en av de største og minst omtalte problemene at altfor mange ungdom i denne bydelen faller ut av videregående skole.
Ungdom som dropper ut har mindre nettverk, tilgang på rollemodeller og ofte en hverdag uten meningsfullt innhold. Å bestå videregående danner også grunnlaget for å ta høyere utdanning, slik at det åpner seg flere jobbmuligheter.
Sammenlignet med resten av Oslo har Gamle Oslo en svært høy andel ungdom som ikke fullfører videregående.
I aldersgruppen 16–19 år i områdene Grønland, Enerhaugen og Tøyen har drøyt 20 prosent ungdom ikke påbegynt videregående opplæring, avbrutt, eller ikke bestått. Tilsvarende tall for Oslo for øvrig er 12 prosent.
Disse delbydelene kjennetegnes også av store sosiale forskjeller, levekårsutfordringer og lav tilgang til arbeidslivet.
I dag står en stor andel av de voksne innbyggerne i Gamle Oslo, og spesielt Tøyen og Grønland, utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og mottar offentlige velferdsytelser. Det er denne onde sirkelen vi må få brutt, og det å ruste ungdom til økonomisk selvstendighet er helt sentralt i dette, for å unngå at fattigdom går i arv. De som ikke fullfører videregående til tross for tett oppfølging, må ha andre gode alternativer og muligheter i Oslo by.
La oss snakke om løsninger. Om hva disse ungdommene ønsker.
La oss snakke om jobb, kvalifisering og muligheter for disse guttene og unge mennene. La oss snakke mer om hvordan vi skal heve gjennomføringsgraden for utdanning i bydelen. Om ungdommene bak tallene, og hva som skal til for at de føler tilhørighet og får gode fremtidsutsikter.
Å tjene penger lovlig, samtidig som at du føler deg nyttig, verdsatt og verdifull?
Det høres uvirkelig ut fra mange unges ståsted. Men det er slik at å få en ordinær jobb, for eksempel på deltid, løser store problemer for mange unge. For ikke bare gir mange arbeidsplasser anstendig lønn, men det gir så mye mer: Et miljø, et nettverk, et fellesskap og trygghet.
Et godt eksempel på en slik arbeidsplass er Ideelt Security, skapt på Tøyen for å imøtekomme lokale behov. Konseptet er å utnytte de positive mulighetene ved å rekruttere og ansette lokale gutter og jenter til oppdrag som trivselsvakter. Ideelt Security har klart å skape en ekte arbeidsplass for mange ungdom.
Lokalt, sosialt entreprenørskap løser flere sosiale problemer, og skaper et tryggere nærmiljø gjennom å involvere lokale ungdom.
Det er også mange kommunale tiltak i bydelen som ansetter ungdom til ulike sesongjobber og småjobber, som et initiativ for å bidra til økonomisk selvstendighet, å gi arbeidserfaring og inntekt uten å gå på NAV og bli plassert i praksisplasser.
Det har blitt trukket fram at den nye leke- og aktivitetsparken i Olafiagangen som nettopp er politisk vedtatt, er i risiko for å bli enda en yngleplass for narkoselgere på nattetid. Hva med å slå sammen gode krefter for å forebygge en slik situasjon? Hva med å inkludere ungdom som er utsatte for å bli rekruttert til dårlige miljøer, slik at de selv kan være med på å løse problemet?
Mange bydeler bidrar godt med satsing på sommerjobber for ungdom.
Hva om vi sørger for at flere ungdommer får deltidsjobb året rundt? For mange vil en deltidsjobb også styrke mulighetene til å fullføre videregående, da ungdommens hverdag blir bedre uten store bekymringer for økonomien.
Til og med en liten inntekt kan gjøre en stor forskjell for en ungdom som har svært trang økonomi hjemme.
Fra mange av ungdommene vi jobber med hører vi at de ønsker bidra til familien, og gjøre situasjonen lettere for sine foreldre og søsken ved å tjene egne penger. Vi må fortsette å jobbe metodisk og innovativt med å løse roten til problemene. Varig samfunnsendring trenger både entreprenørskap og langvarig satsing.
