Miljøpartiet De Grønne (MDG) foreslår å senke fartsgrensen i byer og tettbygde strøk til 30 kilometer i timen.
50 er det normale i dag. Rundt skoler og barnehager bør grensen være 20 kilometer i timen. Det går fram av utkastet til nytt partiprogram for stortingsperioden 2021–2025.
MDG-nestleder Arild Hermstad sier at 30 skal bli det nye 50. Det er et godt forslag. Fart dreper.
Les mer: MDG vil ha maksfart på 30 km/t
Oppfordringer om å senke farten i bytrafikken er til liten hjelp. I trafikken er det forbudslinjen som må gjelde. Fartsgrense på 20 kilometer i timen rundt skoler burde ha vært gjennomført for lenge siden. Egentlig burde det ha vært forbud mot bruk av privatbiler til og fra skolen og barnehagen.
Av praktiske grunner går ikke det. Lav fartsgrense er et godt alternativ.
En ny rødgrønn regjering bør gjøre MDGs forslag til sitt eget. Trafikksikkerhet må stå høyt på den rødgrønne dagsordenen. Lavere fartsgrense er det tydeligvis ikke mulig å få gjennomslag for med den nåværende regjering.
Tidligere KrF-leder Knut Arild Hareide har vært en stor skuffelse som samferdselsminister. Tidligere var Frp noe av det verste Hareide visste. Nå fører han i praksis den samme samferdselspolitikken som forgjengerne fra Frp sto for.
Bilen er viktigere enn hensynet til fotgjengerne i trafikken.
Les også: Fartsgrensen for rullestoler heves. Men det blir ikke fritt fram
MDGs programforslag har en svært radikal miljøprofil. Målet er å få til drastiske utslippskutt og en overgang til en grønnere økonomi og næringsliv. Sammenlignet med 1990-nivået vil MDG ha en klimapolitikk som fører til utslippskutt på 95 prosent innen 2035, og en gradvis utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035.
Hvis klimapolitikken blir en hovedsak i valgkampen, kan MDG gjøre et godt valg.
Hareide svarer på elsparkesykkel-kritikken: «Jeg er også utålmodig»
Det er mulig at klimasaken kan drukne i koronakrisen hvis pandemien fortsetter inn i valgkampen. På 1980-tallet var befolkningens opptatthet av klima like stort som i dag. Den økonomiske krisen med høy arbeidsløshet på slutten av tiåret tok knekken på miljøinteressen den gangen. Koronakrisen kan drepe folks miljøengasjement. Og interessen for andre saker. Det kan bli et merkelig valg.