En regjering for historiebøkene

Så var vi der igen. Dagen etter at regjeringen kunne love at tida for interne krangler var forbi, krangler regjeringspartiene atter for åpen scene.

«Begeret er fullt», heter det fra Frp fordi regjeringen henter hjem to norske barn og deres mor fra Syria. Finansminister Siv Jensen går til angrep på sin egen regjering, og driver med regelrett utpressing av sin egen regjeringssjef.

Er det kanskje alvor denne gangen, spør vi oss, vel vitende om at Frps beger har vært fullt en rekke ganger under partiets seks år i regjering.

Ikke vet vi om partiet faktisk vil legge handling til ord og trekke seg denne gangen. Det vi vet, er at vi er vitne til et uverdig spill.

Alle som spådde at høyrepopulistene i Frp ville bli stuerene og styringsdyktige, må erkjenne at den analysen var gal. Partiet oppfører seg som en snurt tenåring hver gang flertallet i regjeringen beslutter noe Frp ikke er enig i.

Denne uka er det nøyaktig ett år siden de fire regjeringspartiene ble enige om en regjeringsplattform. Siden den gang har Frp krevd omkamp av plattformen på bompengeområdet, som ble en klamp om foten i lokalvalgkampen i fjor.

Nå krever partiet ytterligere endringer, og sender en kravliste til statsministeren. Dette skjer bare noen måneder etter at regjeringen var enig om statsbudsjettet.

Det er kjent at flere av kravene kommer på områdene samferdsel, justis og finans – som har vært styrt av statsråder fra Frp i hele regjeringsperioden.

«Grå». Slik omtaler Siv Jensen sin egen regjering, mens det sett fra utsiden er et sirkus. Nå krever hun – enda en gang – flere «blanke seire».

Statsministeren leder en historisk upopulær regjering der Frp nekter å opptre verdig. Problemet er at de tre partiene som utgjør regjeringen sammen med administrasjonssenteret Høyre, er på ideologisk og kulturell kollisjonskurs. En blank seier for et parti er et nederlag for et annet.

I denne aktuelle saken har Venstre og KrF fått en blank seier, akkurat som Jensen ønsker. Deres seier er et tydelig nederlag for Frp. Slik halter regjeringen videre. Eller ikke.

Det er ikke lenger underholdende. Nå er det bare vondt å følge alle rundene i Erna Solbergs borgerlige regjeringsprosjekt. Denne regjeringens virke er en oppskrift på politikerforakt.