Dagsavisen mener

Stortinget må gjenopprette tillit - og ta hensyn

Forslagene til innstramming av Stortingets økonomiske ordninger er en nødvendig del av arbeidet for å gjenopprette tapt tillit.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Tirsdag la det såkalte Representantordningsutvalget fram sin rapport og overleverte den til Stortingets presidentskap. Det eksterne utvalget har gått gjennom de økonomiske ordningene for våre folkevalgte, og foreslått endringer der de mener det er nødvendig.

Utvalgets arbeid er en av flere konsekvenser av at det er blitt avdekket at reglene for pendling, etterlønn, fratredelse, permisjoner og andre økonomiske ytelser for stortingsrepresentanter er uklare, er blitt misforstått og i noen tilfeller muligens misbrukt av representantene. Oppryddingsarbeidet som nå er i gang, er nødvendig, både for velgernes generelle tillit til de folkevalgte, og for at de folkevalgte selv skal slippe å havne i situasjoner der de blir mistenkeliggjort til tross for at de har forsøkt å etterleve et uklart regelverk etter beste evne.

Vi håper den viktigste konsekvensen av sakene knyttet til representantenes ordninger blir nettopp dette: En forbedring, klargjøring og innstramming av reglene. Men det bør helst skje på en måte som hensyntar at det å være stortingsrepresentant er et helt særegent verv som ikke kan sammenlignes til punkt og prikke med en vanlig ansettelse.

Stortinget må se hen til både det alminnelige og det ualminnelige ved å være folkevalgt i et egalitært og langstrakt land som Norge.

Representantordningsutvalget er bitt ledet av Therese Johnsen, tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen. Utvalget foreslår å lovfeste flest mulig av ordningene, og især opplysningsplikten, slik at det blir straffbart å komme med gal informasjon som utløser urettmessige goder. Etterlønnsordningene skal harmonisere mer med det vanlige arbeidstakere får. Reglene for pendling strammes inn.

Utvalget er delt på et par punkter. En av dissensene illustrere dilemmaet dette sakskomplekset representerer. Et flertall vil redusere fratredelsesytelsen til tre måneder, men samtidig innrømme representanter med to perioder eller mer bak seg 66 prosents ytelse i ytterligere et halvt år, altså inntil ni måneder totalt, mot 15 i dag. Et mindretall ønsker kun fratredelsesytelse i tre måneder, og at NAV deretter overtar ansvaret. Ytelsen forutsetter aktivitetsplikt.

Når stortingsrepresentantenes økonomiske ordninger nå skal endres og vedtas av stortingsrepresentantene selv, må de balansere mellom to hensyn: På den ene siden gjenopprette tillit og bringe egne ordninger så nær allmennheten som forsvarlig er. Men på den annen side også ta hensyn til det helt spesielle ved et slikt verv, der representanten må jobbe i Oslo og samtidig ivareta kontakten med eget valgdistrikt. Og dessuten risikerer å stå uten fast inntekt på svært kort varsel etter nominasjons- eller valgtap.

Stortinget må, med andre ord, se hen til både det alminnelige og det ualminnelige ved å være folkevalgt i et egalitært og langstrakt land som Norge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener