Årets statsbudsjett er strammere enn det vi kan lese ut av det. Prisene stiger nemlig nesten dobbelt så mye som først anslått. Dermed blir det ekstra tøft for offentlig sektor. Kommunene og sykehusene får eksempelvis mindre igjen for hver budsjettkrone. Dette er egentlig en varslet krise, men Finansdepartementets feilskjær har dessverre gått litt under den politiske radaren.
De tørre tall er som følger: I statsbudsjettet for 2023 baserte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) seg på at prisstigningen i år vil bli 2,8 prosent. Statistisk sentralbyrås ferskeste anslag er at prisene vil stige med 4,9 prosent. Slik sett vil offentlig sektor «mangle» mellom 25 og 30 milliarder kroner på å få endene til å møtes.
Det blir som å snu en supertanker.
Denne innstrammingen kommer på toppen av det faktum at regjeringen reduserer bruken av oljepenger med 18 milliarder kroner. Regjeringen la klokelig opp til et stramt statsbudsjett. Politikerne må gjøre sitt for å få kontroll på den dramatiske prisstigningen, og derigjennom bidra til at Norges Bank ikke setter renta mer opp enn høyst nødvendig.
6. oktober 2022 ble forslaget til 2023-budsjettet offentliggjort. I budsjettdokumentene kan vi lese at anslaget for årets prisvekst var utarbeidet tidlig i august, i tråd med vanlig budsjettpraksis. «Etter dette har det kommet konsumpristall for juli og august som gjør at anslagene framstår som lave», heter det tørt videre.
[ Trygve Svensson: Høyresidens nostalgi er ikke ekte. ]
Finansminister Vedum visste altså at prisstigningen var stipulert for lavt. Regjeringen unnlot likevel å justere kartet etter terrenget. Og opposisjonen på Stortinget baserte seg på de samme utdaterte anslagene da partiene utarbeidet sine alternative budsjetter. Med åpne øye vedtok politikerne et budsjett som baserte seg på at prisene «bare» skulle stige med 2,8 prosent. Fasiten blir etter alle solemerker mye høyere.
«Det er en stor utfordring for hele offentlig sektor», sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten rett før jul. Statsministeren innrømmet at regjeringen må se an situasjonen når statsbudsjettet for 2023 skal revideres i mai. Det gledelige er at pengepolitikken til Norges Bank og et stramt statsbudsjett allerede gir positive resultater. Prisstigningen er ikke lenger like høy som den var i fjor høst.
[ Jo Moen Bredeveien: De mest radikale kreftene i fagbevegelsen omfavnet NHO og avviste LO. ]
Det er forståelig at det tar lang tid å lage et statsbudsjett. Det er en treghet i systemet, på godt og vondt. Å kaste raskt om, er tydeligvis ikke så lett. Det blir som å snu en supertanker. Men det er grunn til å undres over at politikerne i realiteten ligger et halvt år på etterskudd. Vi har fått et statsbudsjett som i praksis er trangere enn det som kan leses i tabeller og budsjettposter. Det er et lønnlig håp at renta går ned fortere enn signalisert.