Personer som både har psykiske lidelser og rusproblemer mottar et dårligere somatisk helsetilbud enn andre. Det bidrar til at de i snitt lever 15 år kortere enn personer uten disse lidelsene. Det kom fram i en rapport lagt fram av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) i september.
I lys av dette har Den norske legeforening utarbeidet en ny rapport, som foreslår flere konkrete tiltak for å avdekke og behandle somatisk sykdom blant personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse.
Blant forslagene er fritak for egenandel, gratis tannhelsetjeneste, årsinnkallinger til lege og tettere oppfølging av pasienter for andre helseplager enn den de er innlagt for.
[ 75 prosent av landets største kommuner sliter med å bemanne legevaktene ]
Feilslått strategi
Rapporten, som ble utgitt forrige uke og først omtalt av Dagens Medisin, slår fast at forskjellen i forventet levealder mellom pasienter med såkalte ROP-lidelser (rus og psykiatri) og resten av befolkningen, er økende.
Rune Andreas Kroken, lege og spesialist i psykiatri, ledet forskergruppen som utarbeidet legeforeningens rapport. Han mener grunnen til at disse pasientene har fått såpass dårlige fremtidsutsikter skyldes blant annet hvordan man har valgt å drive det forebyggende arbeidet. Strategien har primært handlet om å gi informasjon og motivasjon til å endre disse personenes livsstil.
– Det er ikke noe lettere å begynne å trene hvis man har schizofreni enn det er for andre folk. Snarere tvert imot. I dag får personer med alvorlig psykisk lidelse eller ruslidelse de samme livsstilsinstruksjonene som oss andre, for eksempel ved forhøyet kolesterol. Men de trenger en annen måte å håndtere dem på. Man kan ikke bare si «begynn å tren, så går det bedre». Det trengs en mer håndfast, kanskje medikamentell, strategi for å oppnå den samme nødvendige forebygging av hjerte- og karlidelser, sier overlegen.
[ Kjemper for rettighetene til folk med funksjonsvariasjoner: – En offentlig akseptert diskriminering ]
Etterlyser handling
Han påpeker at det er begrenset hvor mye helsesektoren kan gjøre når det kommer til forebygging. Dette arbeidet må starte øverst: politisk.
Da han var helseminister uttalte Bent Høie at psykisk helse er den viktigste folkehelseutfordringen vi har i dag. Den oppfatningen deler Kroken, som har forsket mye på temaet.
– Dette er noe vi burde kunne gjøre noe med. Vi har kunnskapen, det gjelder bare å ta den i bruk, sier han.
– Det dreier seg om å gi en gruppe den samme helsehjelpen som resten av befolkningen får, legger han til.
Vil gi mer somatisk hjelp i psykiatrien
Personer som sliter med rus og psykisk helse har gjerne et sammensatt sykdomsbilde og er ofte i kontakt med mange ulike hjelpeinstanser samtidig.
Kroken mener derfor at det viktigste grepet som kan tas innenfor helsesektoren er å klargjøre hvem som har ansvaret for den somatiske helsehjelpen til denne pasientgruppen, samt å gi pasientene helhetlig helsehjelp på ett sted. Det ansvaret mener han bør ligge hos den psykiske helsetjenesten. Det betyr at personer med psykiske lidelser også bør få hjelp for sine fysiske plager der, eller i det minste få lidelsene oppdaget og henvist for behandling derfra.
– For de mest belastede pasientene bør det gis somatisk helsehjelp samme sted som de får hjelp for psykiske problemer og rusproblemer, sier Kroken.
Vi har kunnskapen, det gjelder bare å ta den i bruk.
— Rune Andreas Kroken, lege og spesialist i psykiatri
Dør av sykdommer som kan helbredes
Mange av sykdommene som denne pasientgruppen har en økt forekomst av, er mulig å forebygge og behandle. Det inkluderer hjerte- og karlidelser, leversykdom, lungesykdom og diabetes, og skyldes blant annet bruk av tobakk og rusmidler, dårlig ernæring, psykososialt stress og nedsatt fysisk aktivitet.
Kroken trekker fram røyking som et godt eksempel. Det er et problem mange nordmenn sliter med – og får dårlig helse av – men som pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser ikke får like god hjelp til å slutte med. Mens bare 10 prosent av den voksne befolkningen røyker, er andelen blant personer med alvorlige psykiske lidelser over 50 prosent.
– Dette gripes det ikke fatt i på skikkelig vis, sier han.
Alle disse helseutfordringene bidrar til å korte ned på den forventede levealderen til pasienter med rusproblemer og psykiske lidelser. Rapporten slår fast at det dårlige helsetilbudet de får er med på å forsterke den forkortede levetiden deres.
Ifølge Kroken begår rundt fem prosent av personer med alvorlige psykiske lidelser selvmord. De er også langt mer ulykkesutsatt enn den gjennomsnittlige nordmannen.
[ Utga seg for å være fra Leger Uten Grenser - hadde varebilen full av narkotika ]
Vil gjøre det mer attraktivt å oppsøke hjelp
En annen utfordring er at selv om det er hjelp å få, så er det ikke alltid folk fra denne pasientgruppen oppsøker den hjelpen. Overlegen forklarer at mange føler seg stigmatisert og har en høy grad av skepsis og manglende tillit til helsevesenet, for eksempel etter å ha vært underlagt tvangstiltak. Det bidrar til at de i større grad dør av helseutfordringer som i utgangspunktet kan være enkle behandle, for eksempel lungebetennelse eller infeksjoner.
Ett grep som kan bidra til å senke denne terskelen for å oppsøke hjelp, er å motvirke at økonomi blir et hinder. Derfor er ett av tiltakene i rapporten å fjerne egenandelen for sårbare pasientgrupper som dette.
– Egenandel har mye å si. Noen opparbeider seg gjeld, fordi de ikke betaler for hjelpen. Midler som brukes til røykeavvenning og for å begrense rusmisbruk burde være gratis. Det øker både bruken og nytten, sier Kroken.
[ Flere på AAP: – 43 prosent har psykiske lidelser ]
[ Debatt: Tåler helsevesenet vårt møtet med tiden vi er på vei inn i? ]