Verden

Eks-ambassadør: – Putin har ingen røde linjer

Vesten bør ikke la seg skremme av Putins trusler, men overbevise han om at bruk av atomvåpen vil få katastrofale konsekvenser for ham selv.

Det sier Nigel Gould-Davies i et ferskt intervju med CNN. Gould-Davies er tidligere ambassadør for Storbritannia i Belarus. Han har også jobbet ved Storbritannias ambassade i Moskva.

Den tidligere toppdiplomaten ble invitert til CNN etter at han denne måneden skrev en kronikk i The New York Times med tittelen Putin har ingen røde linjer.

Putins røde linje

Gould-Davies viser i kronikken til den tilbakevendende debatten om hvor langt Vesten kan gå i sin støtte til Ukraina før man krysser Vladimir Putins «røde linje». At flere frykter at en kryssing av denne røde linjen kan føre til en eskalering av krigen, og i verste fall at Putin tar i bruk atomvåpen.

Men en slik tilnærming er helt feil, mener Gould-Davies, som i dag er postdoktor ved International Institute for Strategic Studies i London.

– Putin vil hevde at det finnes slike røde linjer, men hans gjentatte trusler om bruk av atomvåpen – helt siden starten av invasjonen – har vært tomme. Alle beslutninger han tar, vil til enhver tid avhenge av hvordan han vurderer risiko opp mot fordeler, sier han til CNN.

Nigel Gould-Davies (t.h.) under intervjuet med CNN-programleder Michael Smerconish.

I tillegg til truslene fra Russlands president, har flere i og rundt det russiske maktapparatet en rekke ganger advart mot atomkrig etter invasjonen i februar 2022. Senest i helgen uttalte Vjatsjeslav Volodin, leder i Dumaen (underhuset i det russiske parlamentet) at USA og NATOs støtte til Ukraina er i ferd med å lede verden til en «grusom krig», skriver Reuters.

«Leveranser av offensive våpen til Kiev-regimet vil føre til en global katastrofe», sa Volodin.

Vjatsjeslav Volodin, leder i den russiske Dumaen og medlem av Forent Russland, støtteparti for president Vladimir Putin.

Gould-Davies understreker at man alltid bør være bekymret for muligheten for en kjernefysisk eskalering.

– Risikoen er ikke null, men vi bør ikke fokusere på hva som kan få Putin til å gå til det skrittet. Vi bør heller overbevise ham om at hvis han bryter dette tabuet (bruker atomvåpen, red.anm.), så vil det få katastrofale konsekvenser for ham selv.

Strid om våpenstøtte til Ukraina

Før helgen lovet vestlige land nye forsendelser av store mengder våpen og militært utstyr, men ikke moderne vestlige stridsvogner – som ukrainerne gjentatte ganger har bedt om.

En rekke europeiske land har uttrykt ønsker om å sende stridsvogner til Ukraina, og Storbritannia har allerede bestemt seg for å gjøre det.

Tyskproduserte Leopard-stridsvogner står øverst på den ukrainske ønskelista, men det har vært en komplisert politisk prosess for å få tak i dem.

De mange landene som har tyskproduserte Leopard-stridsvogner, må imidlertid ha tysk samtykke for å sende dem videre, og Tyskland har antydet at de ikke vil gi dette før USA sender sine Abrams-stridsvogner.

Flere ledere i den amerikanske Kongressen sier nå at USA må sende stridsvogner til Ukraina utelukkende for å sørge for at Tyskland går med på å sende sine, skriver NTB.

Noe kan tyde på at det er bevegelse i den tyske regjeringen. I et intervju søndag sier den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock at Tyskland ikke vil hindre Polen i å sende tyskproduserte stridsvogner til Ukraina.

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock.

I et intervju på tyske ARD søndag kveld sier forsvarsminister Boris Pistorius at han «venter en avgjørelse innen kort tid», skriver NTB.

Holdningsendring i Vesten

På spørsmål fra CNN om det har vært en gradvis endring i Vestens holdning til krigen, fra å gi mer og mer våpen til «la oss gi dem det de trenger for å vinne krigen», svarer Gould-Davies:

– Jeg tror det er riktig. Det skyldes delvis ukrainernes utholdenhet, heltemot og tilpasningsdyktighet. Jeg tror også det er en økende erkjennelse av at det i praksis ikke er noen forskjell på å hjelpe Ukraina til å stå på beina og det å gjøre dem i stand til å vinne.

Volodymyr Zelenskyj og Ukrainas motstandskamp har imponert en hel verden.

– Alt annet enn ukrainsk seier betyr at Russland er i en bedre situasjon enn de var før invasjonen. Og et slikt utfall ville vært helt uutholdelig. Det vil i så fall sende et signal om at aggresjon belønnes, noe som vil bli lagt merke til i hele verden – inkludert i Kina.

Et utfall der Russland lykkes i å få varig fotfeste på nye ukrainske territorier, vil etter alt å dømme føre til at Putin på et tidspunkt gjør et tredje forsøk på en invasjon – etter den første i 2014 (Krim-halvøya og Øst-Ukraina) og den andre i 2022, mener Gould-Davies.

– Tiden jobber mot Russland

I sin kronikk i The New York Times skriver Gould-Davies at USA og deres allierte nå bør fokusere på tre ting:

  • Ikke lenger erklære at det er tiltak man vil avstå fra eller våpensystemer man ikke vil gi for å støtte Ukraina. Å signalisere tilbakeholdenhet vil bare oppmuntre Russland til ytterligere å begrense USAs handlingsrom, noe som gjør krigen mer – ikke mindre – risikabel.
  • Gjøre det klart at tiden jobber mot Russland. Innføre ytterligere sanksjoner, som vil tappe Russland for ressurser – og som vil sette regimet under enda større press.
  • Forsikre den russiske opinionen om at det er trygt å avslutte krigen. En tilbaketrekning vil neppe føre til regimeskifte eller en oppløsning av Russland. Noen i Vesten stritte imot å gi en slik forsikring, men hvis eliten i Russland konkluderer med at det er like farlig å forlate Ukraina som å bli, har de ingen insentiver for å presse fram en avslutning på krigen, skriver Gould-Davies.

– Det eneste stabile, vedvarende utfallet som ivaretar Vestens sikkerhet og internasjonal lov og moral, er at Russland taper. Men det er også viktig at Vesten forsikrer Russland om at ingen vil true dem om de trekker seg tilbake til internasjonalt, anerkjente grenser. Det vil også være et trygt og stabilt utfall for Russland, sier Gould-Davies til CNN.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen