Det sier Nigel Gould-Davies i et ferskt intervju med CNN. Gould-Davies er tidligere ambassadør for Storbritannia i Belarus. Han har også jobbet ved Storbritannias ambassade i Moskva.
Den tidligere toppdiplomaten ble invitert til CNN etter at han denne måneden skrev en kronikk i The New York Times med tittelen Putin har ingen røde linjer.
Putins røde linje
Gould-Davies viser i kronikken til den tilbakevendende debatten om hvor langt Vesten kan gå i sin støtte til Ukraina før man krysser Vladimir Putins «røde linje». At flere frykter at en kryssing av denne røde linjen kan føre til en eskalering av krigen, og i verste fall at Putin tar i bruk atomvåpen.
Men en slik tilnærming er helt feil, mener Gould-Davies, som i dag er postdoktor ved International Institute for Strategic Studies i London.
– Putin vil hevde at det finnes slike røde linjer, men hans gjentatte trusler om bruk av atomvåpen – helt siden starten av invasjonen – har vært tomme. Alle beslutninger han tar, vil til enhver tid avhenge av hvordan han vurderer risiko opp mot fordeler, sier han til CNN.
I tillegg til truslene fra Russlands president, har flere i og rundt det russiske maktapparatet en rekke ganger advart mot atomkrig etter invasjonen i februar 2022. Senest i helgen uttalte Vjatsjeslav Volodin, leder i Dumaen (underhuset i det russiske parlamentet) at USA og NATOs støtte til Ukraina er i ferd med å lede verden til en «grusom krig», skriver Reuters.
«Leveranser av offensive våpen til Kiev-regimet vil føre til en global katastrofe», sa Volodin.
Gould-Davies understreker at man alltid bør være bekymret for muligheten for en kjernefysisk eskalering.
– Risikoen er ikke null, men vi bør ikke fokusere på hva som kan få Putin til å gå til det skrittet. Vi bør heller overbevise ham om at hvis han bryter dette tabuet (bruker atomvåpen, red.anm.), så vil det få katastrofale konsekvenser for ham selv.
[ Kongresstopper krever at USA sender stridsvogner til Ukraina ]
Strid om våpenstøtte til Ukraina
Før helgen lovet vestlige land nye forsendelser av store mengder våpen og militært utstyr, men ikke moderne vestlige stridsvogner – som ukrainerne gjentatte ganger har bedt om.
En rekke europeiske land har uttrykt ønsker om å sende stridsvogner til Ukraina, og Storbritannia har allerede bestemt seg for å gjøre det.
De mange landene som har tyskproduserte Leopard-stridsvogner, må imidlertid ha tysk samtykke for å sende dem videre, og Tyskland har antydet at de ikke vil gi dette før USA sender sine Abrams-stridsvogner.
Flere ledere i den amerikanske Kongressen sier nå at USA må sende stridsvogner til Ukraina utelukkende for å sørge for at Tyskland går med på å sende sine, skriver NTB.
Noe kan tyde på at det er bevegelse i den tyske regjeringen. I et intervju søndag sier den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock at Tyskland ikke vil hindre Polen i å sende tyskproduserte stridsvogner til Ukraina.
I et intervju på tyske ARD søndag kveld sier forsvarsminister Boris Pistorius at han «venter en avgjørelse innen kort tid», skriver NTB.
[ Ni av ti ukrainere risikerer fattigdom ]
Holdningsendring i Vesten
På spørsmål fra CNN om det har vært en gradvis endring i Vestens holdning til krigen, fra å gi mer og mer våpen til «la oss gi dem det de trenger for å vinne krigen», svarer Gould-Davies:
– Jeg tror det er riktig. Det skyldes delvis ukrainernes utholdenhet, heltemot og tilpasningsdyktighet. Jeg tror også det er en økende erkjennelse av at det i praksis ikke er noen forskjell på å hjelpe Ukraina til å stå på beina og det å gjøre dem i stand til å vinne.
– Alt annet enn ukrainsk seier betyr at Russland er i en bedre situasjon enn de var før invasjonen. Og et slikt utfall ville vært helt uutholdelig. Det vil i så fall sende et signal om at aggresjon belønnes, noe som vil bli lagt merke til i hele verden – inkludert i Kina.
Et utfall der Russland lykkes i å få varig fotfeste på nye ukrainske territorier, vil etter alt å dømme føre til at Putin på et tidspunkt gjør et tredje forsøk på en invasjon – etter den første i 2014 (Krim-halvøya og Øst-Ukraina) og den andre i 2022, mener Gould-Davies.
[ USA stempler den russiske Wagner-gruppen som kriminell organisasjon ]
– Tiden jobber mot Russland
I sin kronikk i The New York Times skriver Gould-Davies at USA og deres allierte nå bør fokusere på tre ting:
- Ikke lenger erklære at det er tiltak man vil avstå fra eller våpensystemer man ikke vil gi for å støtte Ukraina. Å signalisere tilbakeholdenhet vil bare oppmuntre Russland til ytterligere å begrense USAs handlingsrom, noe som gjør krigen mer – ikke mindre – risikabel.
- Gjøre det klart at tiden jobber mot Russland. Innføre ytterligere sanksjoner, som vil tappe Russland for ressurser – og som vil sette regimet under enda større press.
- Forsikre den russiske opinionen om at det er trygt å avslutte krigen. En tilbaketrekning vil neppe føre til regimeskifte eller en oppløsning av Russland. Noen i Vesten stritte imot å gi en slik forsikring, men hvis eliten i Russland konkluderer med at det er like farlig å forlate Ukraina som å bli, har de ingen insentiver for å presse fram en avslutning på krigen, skriver Gould-Davies.
– Det eneste stabile, vedvarende utfallet som ivaretar Vestens sikkerhet og internasjonal lov og moral, er at Russland taper. Men det er også viktig at Vesten forsikrer Russland om at ingen vil true dem om de trekker seg tilbake til internasjonalt, anerkjente grenser. Det vil også være et trygt og stabilt utfall for Russland, sier Gould-Davies til CNN.
[ For partier som Rødt og SV er krigen blitt en knallhard realitetsorientering ]
[ Zelenskyj: – Jeg vet ikke om Putin fortsatt er i live ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen