Mye er bra i norsk skole, samtidig som mye kan og må bli bedre. En av fire elever på åttende trinn sliter med lesingen. En av tre elever på ungdomsskolen mangler grunnleggende ferdigheter i matte. Det er store kjønnsforskjeller og geografiske forskjeller i skoleprestasjonene.
Dette vil Høyre gjøre noe med, varslet partiet i forrige uke. Høyre presenterte da et forslag med 80 tiltak for skolen.
Det er vanskelig å ikke se Høyres forslag som gammel politikk i en ny innpakning
Vi tviler ikke på at Høyre vil godt, selv om vi tar oss i å stusse litt over at partiet som satt med ansvaret for skolen i åtte år plutselig får en rekke gode ideer straks det er ute av regjeringskontorene. Like fullt: Det er mange gode forslag blant de 80 tiltakene. Men det er også mye som vil føre skolen i gal retning.
Det mest kontroversielle forslaget er innføringen av fireårig ungdomsskole. Høyre mener det vil gjøre overgangen fra barne- til ungdomsskolen mykere.
Vi vil advare mot å ta enda mer av barndommen fra barna. Et barn født på høsten vil være 11 år gammel når det begynner på ungdomsskolen om Høyre får viljen sin. Det er altfor tidlig å skulle utsettes for karakterpress og økte krav til selvstendighet.
Forslaget går da også på tvers av forskningen. Som Dagsavisen skrev i forrige uke: Alder er viktig for hvordan overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn oppfattes. Forskning fra USA tyder på at elever, foreldre og ansatte oppfatter overgangen som lettere når elevene er litt eldre.
[ Dagsavisen mener: Joe Bidens to første år som president i USA har vært vellykket ]
En bedre løsning enn Høyres vil være å presse forventninger oppover i trinnene, og slett ikke nedover til yngre barn og unge.
Høyre vil dessuten ha større vekt på naturfag, med en time mer i uka, og innføre en nasjonal prøve i engelsk på niende trinn. Partiet ser også for seg en avsluttende bacheloroppgave på tiende trinn. Selv om det finnes forslag om styrking av yrkesfagene og mye annet som er fornuftig her, er det vanskelig å ikke se Høyres forslag som gammel politikk i en ny innpakning.
Det Høyre foreslår er en ny, omfattende reform for ungdomsskolen. Det er trolig det siste skolen trenger nå. Våre folkevalgte bør gi skolen arbeidsro, men gi den verktøy for å sørge for at kvaliteten blir jevnere fra skole til skole, med variert og spennende undervisning som engasjerer flere elever.
Det håper vi kunnskapsminister Tonje Brenna, i motsetning til Høyre, har med seg i arbeidet med så vel tillitsreformen som ungdomsmeldingen om skolen.
[ Dagsavisen mener: Styringsrenta forblir på samme nivå. Det er antakelig klokt ]