Dagsavisen mener

Hat mot skeive må tas på alvor

Skeive i Norge opplever trakassering og hat. Det er både et politisk og privat ansvar å beskytte dem.

People react as they lay flowers at the scene of a shooting in central Oslo, Norway, Saturday, June 25, 2022. A gunman opened fire in Oslo's night-life district early Saturday, killing two people and leaving more than 20 wounded in what Norwegian security service called an 'Islamist terror act' during the capital's annual Pride festival. (AP Photo/Sergei Grits)
Opptakten til årets Pride ga mange en følelse av ubehag, da nettopp folkevalgte bidro i bruk av ord som i beste fall skapte uro hos skeive, og i verste fall utrygghet.
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Undersøkelser rundt skeives levekår i Norge er en fortelling om to ulike virkeligheter, som begge er like sanne.

En av dem er gode nyheter. En ny holdningsundersøkelse fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser at nordmenn er stadig mer positive til skeive. På den annen side viser tall fra SSB at 1 av 3 skeive er lite tilfreds med egen psykisk helse. Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet har også oftere selvmordstanker enn heterofile.

Like ille er at det mange skeive opplever vold og trakassering av den ene grunn at de er skeive.

Like ille er at det mange skeive opplever vold og trakassering av den ene grunn at de er skeive. Det er uholdbart. I 2020 anmeldte 47 personer i Oslo hatkriminalitet mot skeive. Året etter hadde antallet økt til 85 anmeldelser. Fra 1. januar til 24. juni i år hadde politiet registrert 68 tilsvarende saker mot skeive.

Dette er svært alvorlige tall.

Vi skal alle gripe inn når vi hører ukvemsord mot skeive, eller at «homo» brukes som skjellsord på en fotballbane eller der ungene leker. Men, det er et politisk ansvar å sørge for borgernes beskyttelse i landet de bor i. Opptakten til årets Pride ga mange en følelse av ubehag, da nettopp folkevalgte bidro i bruk av ord som i beste fall skapte uro hos skeive, og i verste fall utrygghet.

For eksempel uttalte stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) at han ville ha Pride ut av skolen. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) kritiserte at Pride «henvender seg til barn». Jenny Klinge (Sp) kritiserte en skolebok som omtalte flere kjønn enn han og hun.

Det er slett ikke sikkert Gulati, Klinge og Ropstad var klar over det, men koblingene mellom barn og homofile er noe man finner mye av i de mørkeste konspirasjonskrokene på nettet, og de brukes til å begrunne voldelig retorikk der homofili og pedofili er to sider av samme sak.

Ansvarlige politikere bør være svært bevisste på hvilke signaler de sender.

Ansvarlige politikere bør være svært bevisste på hvilke signaler de sender. Ord teller, og særlig teller ord som kommer fra mennesker med både medieplattform og reell makt i samfunnet.

«Folk snakker ofte negativt om oss skeive, er det overraskende at ord fører til handling? Men heterofile har ikke satt seg inn i hva vi føler, de har det godt. De føler ikke på utryggheten vi kjenner på, det er kanskje derfor de blir overrasket,» sier Ahmed Umar i dagens avis. Han ble banket opp på åpen gate.

Skeives rettigheter går tre skritt fram, men stadig vekk også to tilbake. Medborgere som utsettes for hat må beskyttes av oss alle. Det er både et politisk ansvar som hviler tungt på de folkevalgte, og et privat ansvar hos hver og en av oss.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS