52 prosent av befolkningen mener at Norge også har klimaansvar for norsk olje som brennes i utlandet. Det går fram av en meningsmåling som Norfakta har utført for Klassekampen. 42 prosent av de spurte svarer nei på det samme spørsmålet.
Motstandere av fortsatt oljeleting trykker målingen til sitt bryst. Det samme gjør de som er tilhengere av dagens oljepolitikk. «Dette er et tydelig signal om at folk er uenige i linjen til både forrige og nåværende regjering i oljespørsmålet», sier MDGs Rasmus Hansson. Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet mener at tallene «først og fremst viser nordmenns internasjonale klimaengasjement».
[ Det er alvorlig for fagbevegelsen at det blir strekk i laget. ]
Det hører med til bildet at det er klart flertall i den norske befolkningen for fortsatt oljeleting, ifølge en meningsmåling som Sentio gjorde for Klassekampen i sommer. 59 prosent svarte da nei på spørsmålet om Norge bør slutte å lete etter olje og gass på norsk sokkel. Bare 23 prosent svarte ja. Denne målingen samsvarer for øvrig godt med den oljepolitiske sammensetningen på Stortinget.
Alternativet er at det blir kluss i klimaregnskapene.
Hvilket ansvar har da Norge for utslipp fra norsk olje som forbrukes i utlandet? Ordet «ansvar» kan tolkes på forskjellige måter. Derfor kommer Hansson og Vik til forskjellig konklusjon. Her må vi legge klima-avtalen som ble inngått i Paris for seks år siden til grunn. Prinsippet i Paris-avtalen er at hvert land har ansvar for klimagassutslippene som skjer innenfor landets egne grenser.
Norge har altså ikke noe formelt klimaansvar for oljen og gassen fra norsk sokkel som forbrennes i andre land. Det er viktig å holde fast på dette prinsippet. Alternativet er at det blir kluss i regnskapene over kuttene i de enkelte landenes klimautslipp, målt opp mot landenes forpliktelser. Det er bare innenfor eget land at man har mulighet til å innføre effektive klimatiltak. Et globalt system for prising av klimagassutslipp er dessverre fortsatt i det blå.
[ Det er på høy tid at regjeringen kutter i bruken av konsulenter. ]
Men siden klimagassutslippene ikke kjenner landegrenser, er det samtidig nødvendig å ta et globalt ansvar. Det gjør da også Norge. Faktum er at Norge bidrar relativt sett mest til global klimafinansiering, regnskogsbevaring og teknologiutvikling. Det er dyrt å fylle fossilt drivstoff her til lands. Norge har nemlig den høyeste CO2-avgiften i verden, og enda høyere bør den bli.
Så kan det selvsagt diskuteres om dette er godt nok, av et rikt land som har tjent gode penger på fossil energi. Norge må strekke seg enda lenger, både nasjonalt og internasjonalt, for å møte klimatrusselen. Vi tolker den ferske meningsmålingen først og fremst som en bred støtte til at det haster med kraftige tiltak for å hindre at kloden blir for varm.