Det ligger an til å bli et ekstra tøft lønnsoppgjør til våren. Høyere prisstigning enn forventet spiser opp årets lønnstillegg. Samtidig krever Unio et ekstra lønnsløft for sine medlemsgrupper. Lærerne og sykepleierne er nok en gang på krigsstien. Streikefaren er overhengende.
Norsk Sykepleierforbund mener intensivsykepleierne bør få minst 100.000 kroner mer i lønn. Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen etterlyser en opptrappingsplan for å rekruttere flere sykepleiere i årene framover. Ifølge NSF mangler det 7.000 sykepleiere her til lands.
[ Hvor får enkelte menn selvtilliten fra? ]
Årets lønnsoppgjør i privat sektor endte med en ramme på 2,7 prosent. Store deler av offentlig sektor endte på 2,8 prosent, men det var ikke godt nok for Unio-familien. Lærere og sykepleiere var blant dem som gikk til streik, uten at det ga lønnsmessig uttelling.
Det er mye som tyder på at årets lønnsutvikling rent faktisk kan ende høyere enn den stipulerte rammen. Norges Bank antyder 3,1 prosent lønnsvekst i år. Det innebærer i tilfelle at offentlig ansatte taper terreng. Men her synes tallene å lyve. Årsaken er at det i stor grad var lavtlønte som mistet jobben under pandemien, og at lønnsveksten i privat sektor statistisk sett dermed blir høyere enn den reelt sett er. Et klarere svar får vi trolig når Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene legger fram sin rapport i februar.
Det er tradisjon for at industrien går i front og forhandler først – derav navnet frontfagsmodellen. På den måten legger industrien malen for øvrige lønnsoppgjør, både i privat og offentlig sektor. Men Unio er sterkt misfornøyd med praktiseringen av modellen for lønnsdannelse. Lill Sverresdatter Larsen sier det slik: «Hvis vi ikke har en frontfagsmodell som tar innover seg den store kompetansemangelen i offentlig sektor, vil modellen forvitre og til slutt forsvinne.»
Hensikten med frontfaget er at lønnsoppgjørene skal ta utgangspunkt i industribedriftenes tåleevne overfor utenlandske konkurrenter. Dersom andre sektorer blir lønnsledende, vil også lønningene i industrien bli presset uforsvarlig høyt opp. Da får vi en uklok lønnsspiral som fører til at norske industriarbeidsplasser blir konkurrert bort.
[ Pandemien har forsterket behovet for omskolering i arbeidslivet. ]
Unio mener at frontfagsmodellen fungerer dårlig for mange i offentlig sektor. I en uttalelse fra kongressen rett før jul sier Unio følgende om denne modellen: «For det første holdes lønna til de fleste utdanningsgruppene nede, og for det andre leverer ikke modellen på å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft som er kritisk for samfunnet».
Her gjelder det å skille snørr og bart. Frontfaget fungerer over tid etter hensikten. I den grad det er en skjevhet å spore, har den gått i offentlig sektors favør det siste tiåret. I perioden 2015 til 2020 var lønnsveksten i industrien 12,6 prosent mens ansatte i offentlig sektor fikk 14,0 prosent mer i lønn. Derfor er det egentlig industriens folk som har størst grunn til å klage.
[ Fritt fram for USA i Norge. ]
Sykepleiere, lærere og andre Unio-grupper er i realiteten misfornøyd med lønnsstrukturen i offentlig sektor. Det er i tilfelle en ærlig debatt, som må tas internt i offentlig sektor – altså staten og kommunene. Her nytter det ikke å skylde på frontfaget. Dersom sykepleiere og lærere skal få en større del av lønnskaka, blir det mindre å fordele på andre offentlig ansatte. Så enkelt og nådeløst er dette regnestykket.
Fagforbundets leder Mette Nord går prisverdig i rette med Sykepleierforbundet. «Dette er ikke et koronaoppgjør for helsesektoren. Det er et hovedoppgjør for alle», sier Nord til NTB. Hun mener at hele laget av yrkesgrupper må få et løft i neste års lønnsoppgjør. Nord hevder at frontfagsmodellen har tjent alle godt. Hun minner samtidig om at høyere utdanningsgrupper fikk et solid lønnsløft i 2019.
De ansatte i helsesektoren fortjener absolutt honnør for å ha stått på ekstra under pandemien som har rammet oss i snart to år. Samtidig må vi ikke glemme at det er de ansatte i de hardest korona-berørte bransjer som har betalt den største prisen i form av permitteringer og oppsigelser. Ansatte i staten og kommunene har vært sikret jobb og full inntekt hele tiden.
Bakteppet er den største krisen i Norge etter andre verdenskrig. Da blir det både umusikalsk og usolidarisk dersom Unio-medlemmer nok en gang skal forsøke å streike seg til mer enn det alle andre får i lønnstillegg. Årets Unio-streiker førte ikke fram. Neste år blir det ventelig like vanskelig å streike seg til enda mer. Industrien må ikke ofres på Unios alter.
[ Forsvaret må innrettes for å møte en ny tid. ]
Den kollektive lønnsdannelsen, hvor industrien går i front, har tjent norske arbeidstakere og det norske samfunnet godt i flere tiår. Lærere, sykepleiere og andre offentlig ansatte har fått ta del i industriens produktivitetsvekst.
Dersom Unio ønsker en ny modell for lønnsoppgjørene så bør dette sies i klartekst. Da trengs det i tilfelle en ny utredning som avløser den brede enigheten i 2013-rapporten fra Holden III-utvalget. Her var alle parter, inkludert Unio, enige om å legge frontfagsmodellen til grunn.
Dersom Unio ønsker en omkamp om lønnsmodellen, må den i hovedsak tas innad i offentlig sektor. Det blir i tilfelle en krevende øvelse å legge seg ut mot det mektige Fagforbundet, som jo er landets største fagforbund og samtidig har LO-familien i ryggen. I tillegg står YS på LOs side i denne striden.
Det er alvorlig for fagbevegelsen at det nå har blitt strekk i laget. Den indre solidariteten i fagbevegelsen settes på spill. Hvis noen får ekstra mer i lønn, blir det mindre på andre. Løsningen er å bake ei større kake. Da blir det større biter på hver. Alle taper på en alles kamp mot alle. Fagbevegelsens styrke ligger i det faktum at samhold gjør sterk.