Når verdens rikeste land tilbyr seg å ta store deler av strømregninga for befolkningen, så må alle faktisk få være med på laget. Etter fredagens enighet på Stortinget er alle nå med. Sånn må det være.
Igjen bruker SV sin posisjon til å sørge for en bedre sosial profil på regjeringens pengebruk.
Sist lørdag presenterte regjeringen sin krisepakke for prissjokkrammede strømkunder. Staten skulle betale halvparten av strømregningen for en gjennomsnittlig kraftpris over 70 øre per kilowattime i vintermånedene, opp til et forbruk på 5.000 kilowattimer i måneden. Dette var i grove trekk bra.
SV var ikke fornøyd. De som trengte bistanden aller mest, de fattigste, kom dårligst ut, og regjeringen hadde heller ikke tenkt på den millionen av oss som bor i borettslag eller i ulike former for sameier der deler av strømmen betales gjennom fellesutgifter. At den siste gruppa ikke engang var i regjeringens bevissthet i utgangspunktet, kan være illustrerende for utsynet til de som utvikler politikken.
SV bruker rollen som regjeringens budsjettsamarbeidspartner godt. Den negative kontrollen gjør at partiet får siste ord. Igjen bruker de sin posisjon til å sørge for en bedre sosial profil på regjeringens pengebruk. Etter SVs innsigelser er Jonas Gahr Støres pakke blitt en drøy milliard større, med ytterligere utvidet bostøtte, penger til sosialhjelp og økt grad av strømkompensasjon til alle. Detaljene for borettslag er ikke klare, men alle skal med. Prisen for dette virker ikke å være klar.
Samtidig er det enighet om å vente med innføringen av ny modell for nettleie, som skulle innføres 1. januar. Det er klokt å ikke introdusere en potensielt fordyrende modell midt i krisa. Særlig ikke når en renteoppgang truer med å nulle ut effekten av strømpakka stortingsflertallet nå er enig om.
Strømpakka er raus. Aller best er den for de som bruker mest strøm. Det er et uheldig signal, men akkurat nå på kort sikt er det viktigst at fellesskapet fungerer og at alle opplever økonomisk trygghet. Men at SV igjen og igjen framstår som de svakes sterkeste beskytter, og tvinger fram løsninger med bedre sosial profil, må være et problem for et Arbeiderparti som har gått til valg på mindre forskjeller. Nå spiller Støre andrefiolin.