Dagsavisen mener

La Listhaug i fred

Det vil komme mange provoserende utspill fra Sylvi Listhaug i valgkampen. Det er ingen grunn til å bite på agnet.

Manifest-leder Magnus Marsdal analyserer Sylvi Listhaugs metode i sin seneste bok. Han anbefaler at venstresiden lar henne holde på i fred.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Så var vi i gang igjen. Vi hadde endelig fått en interessant debatt om 22. juli i anledning tiårsmarkeringen for terrorangrepet. AUF-erne som ble direkte rammet av terroristen hadde endelig hadde fått samtalen inn i et relevant spor om tankegodset bak angrepet. Det begynte endelig å komme noen interessante refleksjoner fra høyresiden.

Så inntok Sylvi Listhaug manesjen. Nå har vi ikke lenger en god samtale om 22. juli. Nå har vi overskrifter som denne i VG: «Heftig 22. juli-krangel mellom Listhaug og Tajik».

Det er selvsagt legitimt at Sylvi Listhaug har behov for å si at Fremskrittspartiet ikke har ansvar for terroristens handlinger 22. juli. Det har hun da også rett i. Det er også forståelig at Listhaug går i polemikk med dem som mener at Frps bruk av uttrykket «snikislamisering» er langt over streken – selv om hun her har en langt svakere sak.

Vi trenger en valgkamp som handler om sakene som er avgjørende for Norges utvikling. Ikke om Sylvi Listhaug

Problemet er at hun klarer å spore av debatten. Nå handler den om Listhaug og FrP, ikke om utbredelsen av tankegodset bak 22. juli.

Dette er dilemmaet man står overfor med en politiker som Listhaug. Det er riktig og nødvendig å peke på det mest grumsete omlandet til FrP og flere av Listhaugs mest rabiate tilhengere når vi snakker om 22. juli. Men det åpner også for at hun kan få debatten inn i sitt spor.

«Listhaugs metode» kaller Manifest-leder Magnus Marsdal fenomenet i sin seneste bok. Her beskriver Marsdal et fast mønster. Først kommer «den frekke apekatt»-utgaven av Listhaug med et angrep på en minoritet eller en politisk motstander. Når fordømmelsene hagler, inntar Listhaug det uskyldige dådyrets offerpositur. Det var jo ikke slik hun mente det. Men når det er sagt – da kommer den rasende løven Sylvi og skal ha seg frabedt at den politisk korrekte eliten stempler henne og hennes tilhengere.

Fram mot valget vil det komme mange provoserende utspill fra Listhaug etter det mønsteret. Hvordan skal hennes politiske motstandere reagere?

Marsdal anbefaler å sitte stille i båten. Ikke alltid – når FrP lefler med konspirasjonsteorier som snikislamisering må venstresiden rope ut. Men når hun bare er frekk i kjeften, kan hun få holde på i fred.

Både SV og Rødt har tilsynelatende lært leksa og biter ikke lenger på alle «sjokkerende» utspill fra FrP. Ap og Sp har heller ingen interesse av kulturkamp mot FrP i årets valgkamp. Ap har sågar lagt en strategi om å unngå Listhaug-konfrontasjoner i valgkampen. Det er klokt.

Velgernes hovedsak foran årets valg er sosiale forskjeller. Innvandring er langt nede på lista. Da er det ingen grunn til å bite på hver gang Listhaug åpner munnen. Det kommer lite godt ut av gjørmebryting med en frekk apekatt.

Kall det å tie henne i hjel, eller å la Listhaug i fred. Det viktigste er at vi får en valgkamp som handler om sakene som er avgjørende for Norges utvikling de neste årene. Ikke om Sylvi Listhaug.