I åtte år har OECD jobbet for en internasjonal overenskomst om skatt som skal hindre uthuling av skattegrunnlaget og stoppe skattekonkurransen. Nå er kampen kronet med et historisk gjennombrudd, med USA, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland på samme lag. Alle G20-landene, som møtes denne uka i Italia, har gitt tommel opp.
OECDs globale skatt er et viktig steg mot mer rettferdig fordeling med større inntekter til felles velferd.
Det er fortsatt sånn at USA bestemmer og har en helt avgjørende rolle i internasjonale spørsmål. Supermakten har til nå strittet imot og hindret en løsning. Uten USA om bord ville det ikke vært mulig å bli enige om et globalt, universelt skatteregime. Med Joe Biden på plass i Det hvite hus, ble skattediskusjonen forløst.
En amerikansk administrasjon som ønsker å signalisere vilje til fellesskap i verden og ta avstand fra Donald Trumps destruktive, har vært avgjørende. Og før helga ga 130 land, som til sammen står for 90 prosent av verdensøkonomien, sitt samtykke til de nye reglene. Det vil bety at multi- og overnasjonale selskaper må betale minimum 15 prosent skatt i landene pengene tjenes. Systemet kan være klart for innføring allerede i 2023.
De nye reglene vil for eksempel føre til at selskaper som Google, Amazon, Facebook og Apple kan skattlegges også i land de ikke fysisk er til stede, som til nå har vært krav. OECDs politikk nye skattepolitikk er en endret metode for kildebeskatning og fordeling av digitale inntekter. Den globale skatten bryter nå med grunnleggende regler for internasjonal skatt og prinsippet om at skatt er et nasjonalt anliggende, og er et paradigmeskifte i en stadig mer globalisert verden.
[ Norwegian har gitt oss et skremmende innblikk i hvordan enkelte private toppledere tenke ]
Skatt er komplisert, og det gjenstår mye før systemet er vanntett. En skatteprosent på 15 er lavt, og lokalt urettferdig for selskaper som betaler over 20 prosent, men bedre enn null. Ett felles regelsett er bedre enn et ikke-koordinert internasjonalt skattesystem. OECDs globale skatt er uansett et viktig steg mot mer rettferdig fordeling med større inntekter til felles velferd. Foreløpige anslag tyder på at rundt 1300 milliarder kroner ekstra vil kunne kreves inn globalt i skatt. Det er en god start.
Noen smutthull er det. Ni land av 139 land som har vært involvert i OECD-planen har sagt nei til å være med og vil kunne underby resten på skattebetingelser til multinasjonale selskaper og fortsette å konkurrere på skatt. Blant dem Irland, som har ledet an i kappløpet mot bunnen med en selskapsskatt på 12,5 prosent. Det kan koste mer å stå utenfor fellesskapet for de ni. Omdømmetapet vil være betydelig.
[ Hva gjør denne enorme arbeidsimporten, den sosiale dumpinga, med det norske samfunnet? ]