Kommentar

Bonusskandalen ikke slutt

Norwegians omdømme er ødelagt. Og næringsministeren er rundlurt.

.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Arne Strand

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen

Historien om bonusene til topplederne i Norwegian blir bare verre og verre. Dagens Næringsliv skrev fredag at de to største nøkkelinvestorene i flyselskapet, milliardær John Fredriksen og Sundt-arvingene, ikke visste om de hemmelige bonusene på 11 millioner kroner hver som ble gitt til tidligere toppsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen.

Begge mener att bonusene er uheldige. Tre andre nøkkelinvestorer, Folketrygdfondet, DNB og Nordea, visste heller ikke om millionutbetalingene. Hadde det ikke vært for omtalen i mediene ville bonusskandalen ha forblitt ukjent for investorene, de ansatte og regjeringen som reddet flyselskapet fra å gå konkurs.

Næringsminister Iselin Nybø (V) og samferdselsminister Knut Arild Hareide er begge skuffet over Norwegian. Det har de god grunn til. Spesielt næringsministeren. Nybø er lurt trill rundt. En av betingelsene for at staten ga en lånegaranti på tre milliarder kroner var at det ikke skulle utbetales bonuser. I avtalen er dette ikke juridisk krystallklart. Norwegians advokater mener at bonusene kunne utbetales når rekonstruksjonen av flyselskapet var fullført.

Statsråden er ikke enig, men kan lite gjøre når jussen antakelig ikke er på hennes side. Hun må nøye seg med en utblåsing og en moralsk fordømmelse av bonusoperasjonen. Den stinker.

Næringsminister Iselin Nybø sier at Norwegians styre har en stor jobb med å forklare det som har skjedd og bygge opp igjen sitt omdømme. Handlingen er usolidarisk overfor både ansatte, kunder, aksjeeiere og kreditorer som har stilt opp for Norwegian. Det viser dårlig dømmekraft.

Dette er det bred politisk enighet om. Det er også enighet om at staten må skjerpe seg når den forhandler med grådige private kapitalister. Gir man dem lillefingeren tar de hele hånda. Alle mulige smutthull i kontrakter må tettes. Bonusskandalen motiverer ikke til å gi statlig hjelp til private selskaper på konkursens rand.

Et skremmende innblikk i hvordan enkelte private toppledere tenker

Saken har gitt oss et skremmende innblikk i hvordan enkelte private toppledere tenker. Schram og Karlsen fikk bonuser for at de ikke skulle hoppe av flyselskapet da det holdt på å styrte. Toppledere er godt betalt for å bli på sin post, å ta ansvar som det heter, når det blåser som verst. Det blir totalt meningsløst å betale toppledelsen millioner av kroner ekstra for at den skal gjøre jobben sin.

Det sies at rottene er de første som forlater et synkende skip. Kapteinen står på broa og er den siste som går. Kapteinen ville ha blitt blodig fornærmet hvis skipets eiere hadde lokket med bonus for at han eller hun skulle bli om bord.

Nå skal det sies at daværende konsernsjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen ga beskjed om at de ikke ville ha bonusene. Likevel insisterte styret på å gi de to toppsjefene bonus. Styret mente at det ville skade forhandlingene med investorene hvis det oppsto rykter om at nøkkelpersonell ville slutte. Men verken Schram eller Karlsen hadde noe ønske om det. Og det er ikke riktig som det ble hevdet, at investorene var så engstelige for at ledelsen ville gå, at de krevde bonuser til toppene.

Bonusskandalen er ikke slutt, men flyene er igjen på vingene. Schram har fått sparken. Karlsen er innsatt som ny konsernsjef. Et nytt styre er på plass. Den nye styrelederen sier at det ikke blir aktuelt igjen med bonuser på denne størrelsen i selskapet. Men skandalen har ødelagt Norwegians omdømme. Det vil ta lang tid å bygge det opp igjen. Kanskje er det så skadet at selskapet bør skifte navn.