Kommentar

Kynisk og medviten manipulasjon

Norsk kristenliv er meir mangfaldig enn mange er klar over. Men diverre finst det stadig farlege krefter vi må bekjempe.

Eg vaks opp i ein kristen heim. Vi song bordvers før middagen, bad aftenbøn om kvelden og gjekk til gudsteneste på sundag føremiddag. Eg hadde lese heile Bibelen – i teikneserieutgåve, rett nok – før eg fylte ti år. Som tenåring var eg aktiv og særs engasjert i ungdomsarbeidet i kyrkja heime på Bryne.

Kristendommen var ein del av kvardagen min, verken meir eller mindre.

Eg er stadig medlem av Den norske kyrkja, og bakgrunnen som kristen er ein viktig og sjølvsagt del av identiteten min. Men stundom når eg fortel folk om dette får eg kjensla av at dei ser på meg som eit eksotisk dyr.

Forvirring oppstår fordi eg ikkje svarar til deira indre bilete av ein typisk kristenperson.

Les også: Da sønnen svevde mellom liv og død i respirator, ba den nye forsvarssjefen til Gud hver kveld (Dagsavisen +)

Mange nordmenn lever i dag liv nesten heilt utan berøringspunkt med organisert kristenliv, og mange av desse har – etter mi erfaring – temmeleg mangelfulle kunnskapar om meiningsmangfaldet hjå moderne norske kristne. Difor likar eg å belære dei litt.

Eg forklarar på ein venleg og pedagogisk måte at det faktisk finst kristne som er for sjølvbestemt abort og mot diskriminering av homofile, at kristne drikk alkohol og har seksuelt samvér også utanfor ekteskapets ramme, og at fundamentalistiske fenomen som ung jord-kreasjonisme faktisk er heilt marginale i kristen-Noreg.

Dette vert ikkje alltid tatt like godt imot. Enkelte vert rett og slett foruretta.

Det bryt med den oppfattinga dei har – og gjerne ynskjar å bevare – av kristne som moralistiske mørkemenn som først og fremst ynskjar å bruke religionen til å utøve makt over andre.

Mang ein gong har folk «forklart» meg at det kun er dei aller mest reaksjonære kristne som har forstått kva kristendommen eigentleg går ut på. Dette er i sanning eit slåande paradoks: Du ynskjar at andre skal ha haldningar du sjølv foraktar fordi det vil bidra til å stadfeste fordommane du har om dei som gruppe.

Viss eg fortel at eg faktisk aldri vart truga med Helvete som barn, eller at vi hadde opne diskusjonar om komplekse moralspørsmål i det kristne miljøet eg vanka i som ungdom, finst det dei som nektar å tru meg. Det kan umogleg vere tilfelle, for all religion er undertrykking og ingen religiøse tenker sjølv.

Sånn er det berre. Der fekk eg den.

Ein kan lett verte frustrert både over vankunna og motviljen mot å lære, men diverre er det jo slik at det finst kristne, også her heime, som gjev næring til fordommar som dei eg skildrar her. Desse er ikkje representative for norsk kristenliv, men dei er ikkje desto mindre farlege.

Les også: Stadig færre av oss tror på Gud: – Tallene viser en dramatisk nedgang

Jan Hanvold, som driv TV-kanalen Visjon Norge, latar til å forstå kristendommen som eit privat forretningskonsept der hensikten ganske enkelt er å flå folk for mest mogleg pengar.

Då koronakrisa råka verda i vinter gjekk predikanten Dionny Baez ut på Visjon Norge og bad sjåarane donere 2020 kroner til kanalen for å «beskytte» barna sine mot viruset.

Slik åtferd vekkjer sjølvsagt reaksjonar, også mellom andre kristenleiarar. Erik Andreassen, pastor i Oslo Misjonskirke, kalla det «anti-kristendom» og «grov utnyttelse av evangeliet». Vebjørn Selbekk, redaktør i den konservativt kristne avisa Dagen, kalla Baez’ utspel for «blasfemi».

Atle Sommerfeldt, biskop i Borg bispedømme, hevda seinare at Visjon Norge er «full av falske profeter».

Dette er uvanleg harde ord, men openbert heilt på sin plass. Rett nok er det standard kristen praksis både å gå i forbøn for andre og å meine at Gud kan gje bønesvar, men det er mildt sagt suspekt å knyte den eventuelle effekten av bøna opp mot den enkelte truande sin personlege betalingsvilje.

Kva viss du ikkje har råd til å betale? Let Gud koronaen ta barna dine då? Hanvold & Co. hevdar sjølvsagt at pengane dei mottek frå sjåarane går til «Guds arbeid», men det er vanskeleg å sjå verksemda deira som noko anna enn rein svindel.

I sommar har Visjon Norge atter fått merksemd i media, denne gong i samband med den «omstridde» predikanten Levi Jensen, som kanalen har tatt under sine venger. Jensen, som meiner at «Satan har tatt over bibelbeltet», har fått sitt eige møtetelt på Visjon Norge sin sommarcamp på Tromøya utanfor Arendal.

Han henvender seg først og fremst til ungdom og har betydeleg rekkjevidde på nettplattformar som Facebook, Snapchat, TikTok og Youtube.

Les også: «Historien man forteller, er ofte like viktig som selve legemiddelet»

Bodskapen Jensen forkynner for ungdommane er mellom anna at det ikkje går an å vere kristen og samtidig homofil. Dette er for det første beviseleg usant, for det andre grovt umoralsk.

«Det vi mennane har mellom beina, det æ’kke no stakefjær, vi ska’kke pushe bæsj», seier Jensen i ein av Youtube-videoane sine.

Plumpt og vulgært, javisst, men korleis er det for ein usikker tenåring som strevar med å forstå seg sjølv og sin plass i verda å få høyre noko slikt frå ein vaksen han beundrar? Kva gjer det med eit menneske å verte fortalt at viss du vil høyre til det kristne fellesskapet, må du fornekte deg sjølv?

Hanvold, Jensen og deira like driv med kynisk og medviten manipulasjon av sine medmenneske, og går ofte målretta etter dei som befinn seg i ein sårbar livsfase eller vanskeleg livssituasjon.

Slikt har vi alle, kristne eller ikkje, eit moralsk ansvar for å bekjempe.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.

Mer fra Dagsavisen