«Historien man forteller, er ofte like viktig som selve legemiddelet»

Bak det forslitte begrepet «det finnes mer mellom himmel og jord», skjuler det seg en industri som omsetter for nærmere 5 mrd. i året.

Av spaltist Ole Petter Diseth

En sjaman som pensler den kreftsyke kroppen med avskrapet svette fra en grønn Amazonas-frosk. Smoothier laget av brennesler og løvetann. Rensing av kroppen gjennom «vannfaste» og «druefaste». Pensling av huden med cannabisolje. Med oreganoolje og nellikolje. Akupunktur.

Lørdag 23. mai bringer VG den rystende historien om lymfekreftrammede Tarjei Theo Flove, som på tross av at dokumentert overlevelsesgrad etter tradisjonell sykehusbehandling er så høy som 95 prosent, nekter å ta cellegift. 

Eller som Tarjei selv formulerer overbevisningen – «jeg har funnet vaskemiddelet jeg ville bruke, og vasket hjernen min». Sagt på en annen måte, Tarjei har besluttet at han skal «tenke seg frisk».

Han er ikke den første som gjør øvelsen.

Medisinhistoriens første kjente tilfelle av fenomenet «tankens helbredende kraft», stammer fra den engelske småbyen Bath. Året er 1799, den fremstående legen John Haygarth har lenge gått og undret seg over en rekke rapporter om mennesker som har vært lammet av smerte og lidelse i årevis, men som nå er oppe og går på egne bein igjen. Fellesnevneren er den eksperimentelle behandlingen de alle har fått – med et tykt rør kalt for en «traktor». Traktoren skal ha den effekt at den trekker sykdommen ut av kroppen når røret føres over det aktuelle sykdomsområdet. Etterfølgende vil en varm brennende følelse oppstå, og deretter vil smerten opphøre.

For den som synes sistnevnte lyder kjent; Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen, har gjennom hele sitt lange behandlerliv hatt «kjenner du varmen?» som sitt faste mantra i møte med pasientens sykdomsbilde.

Les også: «Det er ikke foreldre med vrangforestillinger mot vaksiner vi skal beskytte, men barna»

Tilbake til Bath. Den 07. januar 1799 bestemmer Dr. Haygarth seg for å gjøre et eksperiment. Utstyrt med en hjemmelaget «traktor» i form av en lang trepinne inne i et gammelt metallrør oppsøker han fem pasienter som alle lider av kroniske smerter, og informerer at han er i besittelse av en av de originale «traktorene». Med fem fremstående leger tilstede som vitner, gir han seg til å føre røret langsomt frem og tilbake over pasientenes kropper. Av de fem, skriver Haygarth senere, «mener fire at de øyeblikkelig har fått sine smerter fjernet av den falske traktoren». En mann som for eksempel har hatt uutholdelige smerter i kneet, kan plutselig gå igjen.

Hva Haygarth etter hvert forstår – sannsynligvis som den første representant for legestanden noensinne, er at historien man forteller, ofte er like viktig som selve legemiddelet.  I dag er fenomenet mer kjent som placeboeffekten og de vitenskapelige bevisene for at en slik virkelig eksisterer, er overveldende.

Les også: – Hvis det hadde vært så enkelt at du kan tenke deg frisk, så ville ikke ME eksistert

En bevisbyrde som står i sterk kontrast til de oftest anekdotiske mirakelkur-påstandene som dukker opp på nettet for sykdomsrammede som sverger til «Dr. Google», fremfor den menneskelige varianten av en. Slik nevnte Tarjei Theo Flove gjorde det. Han er ikke alene. I henhold til Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) brukte nordmenn rundt 4,7 milliarder kroner på alternative behandlinger i 2018. Omsetningen inkluderer alt fra kjøp av helbredende urter, til åndelige behandlinger som sjamanisme og håndspåleggelse.

Gjennomsnittsbrukeren er kvinne, over 40 år, med høy utdanning og høy inntekt, bosatt i eller nær en by på Østlandet. Slik sett skilte min salige morfar Paul seg kraftig ut da han en dag tidlig på 50-tallet dro ens ærend helt til Lillehammer, for å søke råd hos Norges kanskje mest kjente synske gjennom tidene, Marcello Haugen. Knapt før morfar får satt seg i besøksstolen setter Haugen blikket i ham, og sier – observer at morfar på dette tidspunktet ikke en gang har rukket å formidle sitt eget navn: «Og kona di Margit går vel mest hjemme og steller om dagen, eller hva»?

Les også: «Pastor Hanvold rir igjen. På sin vanlige kjepphest, Pengesvarten»

Om ikke annet gir historien næring til det forslitte «det finnes mer mellom himmel og jord». I Midt-Norge har lokale sykehus og leger for lengst omsatt frasen i målrettet pasientarbeid – gjennom flere tiårs systematisk samarbeid med samtidens mest kjente helbreder, nasjonalklenodiet og hedersmannen Joralf Gjerstad fra Snåsa.

På mer hjemlige breddegrader har det nystiftede selskapet Drammen Helsepark AS, eierne er Eidos Eiendomsutvikling og Bane NOR Eiendom, en uttalt visjon om å «skape Europas mest komplette helse- og omsorgsklynge for utdanning, forskning og behandling på Brakerøya i Drammen». Perspektivet «komplett» bør også romme klare strategier for hvordan Drammen Helsepark ser for seg å inkorporere alternativindustri-fenomenet i sin kommende forskning og tjenestetilbud.

En behøver knapt være synsk for å se for seg verdien av å være fremtidig nasjonalt omdreiningspunkt for en industri som omsetter for 5 mrd. i året.

Om spaltisten: Ole Petter Diseth jobber som selvstendig konsulent, innenfor feltet strategisk markedskommunikasjon. Diseth er opprinnelig fra Mjøndalen, men bor nå på Konnerud med samboer Beate. De har tre voksne sønner, som har forlatt redet.