Kranglingen begynner

POLITISK UKESLUTT: Koronafreden i Stortinget er over.

Regjeringens mobilisering mot koronaepidemien utløste en politisk våpenstillstand. De største opposisjonspartiene, også kalt «firerbanden», støttet regjeringens omfattende pakke av smitteverntiltak.

Stortinget godtok å gi fra seg innflytelse over lovgivningen gjennom «koronaloven». I to omganger sluttet «firerbanden» seg til regjeringens massive støttepakker til folk og næringsliv.

Les også: Vil investere 139 millioner i det som kan bli Rogalands nye industrieventyr (Dagsavisen+)

Tverrpolitisk enighet varer ikke evig. Denne gangen varte den i to måneder. Det er bra at freden ble brutt da finansminister Jan Tore Sanner la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag.revo

Demokratiet kveles av for mye enighet. Opposisjonens hovedoppgave er å opponere. Partienes jobb er å speile konfliktene i samfunnet.

Nå som samfunnet skal normaliseres og økonomien gjenreises, er det viktig med debatt om både smittevern og økonomiske tiltak.

I to måneder har Høyres statsråder ført en planøkonomisk, en tilnærmet sosialistisk politikk med staten som hovedaktør. Motkonjunkturpolitikkens grunnlegger, briten John Maynard Keynes, har aldri vært Høyres foretrukne økonom.

Hans resept er statlig pengebruk for å bekjempe arbeidsløshet. Høyresiden har vært mer opptatt av skotten Adam Smith som mente at markedskreftene ville ordne opp.

For tida er det tankene til Keynes om å bruke statlige penger mot krisen, som rår i det Høyre-styrte Finansdepartementet. Adam Smith og «den usynlige hånd» er en vits.

Det blir hard kamp om budsjettet med tydelige ideologiske overtoner. Høyresiden vil kjempe for å minske det offentliges dominerende plass i samfunnsøkonomien. Omkvedet er mindre stat og mer privat.

Les også: Siv Jensen om kvoteflyktninger: – Jeg har ikke brukt ordet ultimatum (Dagsavisen+)

Statsminister Erna Solberg har valgt Siv Jensen og Sylvi Listhaug som budsjettpartnere. Det er dristig siden Jensen og Listhaug har truet med krise. Det blir ikke krise på budsjettet.

Siv Jensen setter ikke inn Jonas Gahr Støre som statsminister ett år før stortingsvalget. Skulle hun gjøre det, bør hun være glad hvis partiet kommer over sperregensen.

Erna Solberg kan glemme å få til bred enighet i Stortinget når hun velger Frp som forhandlingspartner. I fortsettelsen passer det Høyre best å spille på lag med Frp.

Statsministeren må bygge et realistisk borgerlig regjeringsalternativ fram mot valget. Til det trenger hun Frp. Siv Jensen går ikke tilbake til regjeringen så lenge Venstre er med.

Skulle Venstre falle under sperregrensen og dermed trolig ut av regjeringen, står Siv Jensen klar til å smette inn. Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett blir en test på holdbarheten i et regjeringssamarbeid med Frp.

Med Frp ute av «firerbanden» kan Ap, SV og Sp danne sin rødgrønne «bande». Det haster også for dem å stå fram for velgerne med et tydelig regjeringsalternativ.

Det ser ikke lenger så lyst ut for et rødgrønt flertall slik det gjorde for noen måneder siden. Ap og SV klarer seg sånn noenlunde. Sps fart oppover på meningsmålingen er stanset av viruset.

Da epidemien slo til i mars, hadde Sp 16,6 prosent i snitt på målingene. På målingen her i avisen onsdag falt partiet ned til 12 prosent. De tre rødgrønne manglet to mandater på flertall.

En rødgrønn trepartiregjering kan bli avhengig av støtte fra Rødt eller MDG. Derfor er det klokt at de alle står sammen i opposisjon mot Solberg-regjeringen og Frp. Hver for seg er de ikke sterke. Sammen kan venstresidens partier være dynamitt.

Les også: – Det er absurd at regjeringen ikke klarer å følge opp en marsjorde om å gi til frivillige

Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum må samarbeide tett for å få på beina et regjeringsalternativ velgerne kan stole på. Den rødgrønne samlingen var en suksess ved valget i 2005. Det kan det også bli neste år.

Revidert nasjonalbudsjett er vanligvis bare en løypemelding fra regjeringen. Stortinget nøyer seg med å justere nøkkeltall og plusse på med mindre hjertesaker. Nå skal Stortinget i virkeligheten behandle et helt nytt statsbudsjett med en pengebruk som savner sidestykke i norgeshistorien.

Budsjettet ligger nærmere de rødgrønnes politikk enn det Høyre og Frp står for. Det burde derfor være enklere for Ap, SV og Sp å bli enig seg imellom, enn det er for Frp å bli enig med regjeringen.