Norge knuste Italia 3-0
Antonio Nusa kom til samling med lite kamptrening, men han var banens gigant da Norge bød publikum på en sjelden festkveld og slo Italia 3-0.
Nusa gjorde ypperlig forarbeid til Alexander Sørloths tidlige ledermål, scoret et mål for minneboka da han doblet ledelsen og skremte italienerne i den grad at de glemte å passe ordentlig på Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland da de samarbeidet om 3-0-målet rett før pause.
De norske gikk til angrep på et kvart århundres sluttspilltørke, og i øsregn på et fullsatt Ullevaal ble italienerne skylt overende av en norsk suksessbølge vi ikke har sett siden Drillo-tiden. Nusa var den aller beste og fikk stående applaus da han ble byttet ut kvarteret før slutt.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Kommentar
Godt nytt halvår
Jeg velger meg august.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
At vi ikke har en bitte liten nyttårsaften midt i august er for meg et mysterium. Det er nå alle starter de virkelige forsettene sine. For i august tar man virkelig tak i ting. Januar er jo en bløff i forhold. De fleste har store planer om trening og klarer faktisk å begynne med det. Månen skinner fantastisk i lune sensommerkvelder, det er fremdeles varmt, så vi er hyggeligere med hverandre og folk er klare for å jobbe igjen. At vi ikke snur kalenderen og bare bestemmer oss: I august starter det nye året.
Bare se på partilederdebatten i Arendal som gikk på NRK på mandag. Makan til underholdning skal «Reiseradioen» og «Skal vi danse» lete lenge etter. For nå hadde politikerne det gøy. Og vi hadde det gøy. Alle foreldre med barn i riktig politisk oppvåkningsalder bør vise dem denne debatten.
Det kokte på scenen og blant publikum. Latter, applaus, heiarop. Solbrune partiledere. Rasende og ekte. Gahr Støre sier «jævlig bekymret» i stedet for det ordet han sikkert selv ville sagt før sommeren gjorde ham blid og bannende: «beklemmende». Lysbakken kommer med quotes så bra at de bør bli tegnet til av Fredrik Skavlan: «Hvis klimaet var en bank, så hadde regjeringen reddet den for lengst».
Siv Jensen ertet Vedum og sa han bertet seg og Fredrik Solvang lo og koste seg på jobben. Trym Helge Aafløy, 1.-kandidat i Bergen fra Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, var den stotrende nykommeren, mens MDG som har stotra i mange år var den nye vinneren. Helt ærlig og fri for PR-byråpjatt.
Hvis Donald Trump vant velgerne i USA fordi han snakker rett fra levra, vil Une Bastholm definitivt vinne valget her hjemme med sitt ekte raseri. Der de andre bastionene er slitt i kantene som rullesteiner i strandkanten, er Une som det siste jordraset i Jølster.
Hvis ikke Klimabrølet som går av stabelen 30. august ikke har Bastholm som en av storbrølerne, blir jeg skuffa. Det var deilig å se ekte raseri uten at det handlet om skjønnhetsidealet eller noe annet angstvennlig. Selv om Magnus Takvam i sin analyse etterpå har rett i at hun ikke har taktiske hensyn å ta når det kommer til bompengedebatten. Han mente det bar preg av overtenning i debatten. Det mener jeg var det aller beste.
For det har jo hele Norge i august. De som har vært på Øyafestivalen har overtenning etter Karpe-konserten lørdag forrige helg. De som heier på Manchester United og Solskjær har overtenning etter søndagens kamp. De som er på fadderuker som nye studenter har absolutt overtenning. August er overtenningsmåneden. Ikke rart partilederdebatten var gøyal å se på, med andre ord. Kanskje vi alltid bør debattere utendørs på Sørlandet fra nå av?
Det eneste som trekker ned slike uker i Arendal er at vi andre som står utenfor, ikke vet hva som kommer ut av det. Det eneste jeg husker fra i fjor var Per Sandberg som laget sirkus. Burde ikke vi andre få se en rapport hvert år om hva som egentlig skjedde i Arendal?
En rapport som viser om Norge ble et bedre eller snillere land av at demokratiets kvinner og menn samlet seg der nede i Arendal hadde vært fint. Selv Jan Thomas var der, så jeg på Ernacam-videoen som statsministeren fyker rundt og lager der nede. Rapporter er jo bra, hvis de blir lest og vi lærer noe av dem.
Etter helgens terroraksjon bør kanskje noen gå i seg selv og føle at de ikke er blitt så mye flinkere på jobben siden de skrev ned et visst bilnummer på en Post-it-lapp og glemte den på pulten sommeren 2011. Av og til hadde noen etater trengt mer overtenning og mindre byråkrati.
Men sol, ferie, hetebølge og styrtregn gjør godt. Folk leser, får nye ideer, møter ulike mennesker og hører nyoppdagede podkaster. Jeg hørte på overtente Alexander Bard, svensk filosof, forfatter, foredragsholder og mildt sagt et ekstremt spesielt menneske. Han er intervjuet i utallige podkaster i Sverige, men jeg hørte ham i to episoder av «Under Femton» der han snakker i rasende fart om framtida, teknologi og menneskeheten. Han kaller Greta Thunberg for «Santa Greta» og påstår at det siste verden trenger nå, er klimastreiker av femtenåringer.
Verden trenger flere ingeniører som bygger bra solkraft, bra vindkraft, sier han. Vi skal ikke fly mindre, vi må fly mer, roper han med full overtenning på seg selv. «Santa Greta kommer inte til att endra NÅN TING», freser han. Det er bare kjendiseri, ifølge Bard.
Vel, vi snakker om en jente som har fått en hel generasjon globalt til å bry seg om noe annet enn sin egen selfie. Han roser seg selv, som en svensk Houllebecq, og sier han har gjort det riktige med å dra rundt i hele Sverige og snakket med ingeniører og fortalt dem at de må lære seg kunst, kultur og psykologi. Og om de gjør det, kommer de til å redde verden. Vel, nok en mann som har selve oppskriften, altså. Men det er likevel ingen grunn til å avskrive hva han forkynner.
For august føler jeg er måneden for å se opp på himmelen som vi deler med både Greta Thunberg, på vei i klimanøytral båt til New York, Alexander Bard på vei inn i framtida med sine visjoner og alle sinte bompengemotstandere i Bergen og resten av kloden. Alle bør bruke sensommerenergien sin til å tenke på hvordan vi skal bli snillere i møte med folk som er annerledes;Når voksne menn tvitrer stygge ting om en femten år gammel klimaaktivist fra Sverige. Når 21-åringer skriver om å være valgt ut til å drepe muslimer. Når vi kaller en religion for den 11. landeplage. Når du truer folk som mener noe annet om bompenger enn det du mener.
De du deler skam med og de som hater skam. Jeg snakker om skammen som Siv Jensen kaller sosialisme i nye klær. En kollektiv følelsestvang ment til å styre våre valg, sa hun i partilederdebatten i Arendal. Tro det den som vil. Bruk heller augustenergien til noe annet enn å ta valgomat om dine egoistiske behov der du bor, men se heller for deg hva slags tøffe og upopulære klimatiltak du skal takle i framtida.
Du MÅ ikke stemme MDG, men du må innrømme at 40.000 ungdom i klimastreik ikke kan ta feil. Og finn en dag i nærmeste tid for å ønske deg selv godt nytt år og en ny og spennende framtid i høst, før telen kommer og tar deg og du igjen er på Gullrekka-kjøret med en ny samboer.
