Du er nummer 362.000 i køen

AGENDA PÅ MANDAG: Folk har ventet tre måneder på lønn de har krav på. Da svekkes tilliten til at vi sammen kan løse kriser.

Gjennom pandemien har den ene krisepakken avløst den andre. Kriserammede bedrifter har fått sin egen hurtigvirkende kompensasjonsordning, som var oppe og gikk på rekordtid. Bedriftene plotter inn nøkkeltall på tro og ære, og støtten utbetales umiddelbart.

Det er lurt. Da slipper vi unødvendige fall i produktiviteten som bare skyldes treghet i saksbehandling.

Men for arbeidstakerne har situasjonen vært en helt annen. Over 400.000 mennesker ble arbeidsledige eller permitterte da økonomien stengte ned i mars. I begynnelsen av juni sto fremdeles over 300.000 mennesker delvis eller helt utenfor arbeidslivet. I begynnelsen av juni ventet 200.000 på å få behandlet sine søknader hos Nav.

Les også: SV-sjefen langer ut mot AAP-innstramming: – En skandale

Her er det to problemer. Det ene er at pengene arbeidsgiver vanligvis skal betale ved permittering, nå skal dekkes av Nav. Dette hadde ikke Nav noe system for.

Vi visste at det ville bli en stor belastning, og det har fungert ualminnelig dårlig. En enklere løsning kunne vært å organisere permisjonsutbetaling via arbeidsgiver. Staten kunne gitt arbeidsgiver kompensasjon for utbetalt lønn fra tredje permitteringsdag til dagpengene slo inn dag 20.

I stedet ble de permitterte sendt hver for seg til Nav. Først i juni kommer deres lønn for mars på konto.

Det andre problemet var rett og slett at en enorm mengde dagpengesøknader skapte forsinkelser. Disse fikk ikke noen hurtigvirkende og tillitsbasert ordning. I stedet opprettet Nav en ordning der den enkelte kan søke forskudd på dagpenger. Det er det ikke så mange som har gjort.

På Navs hjemmesider blir du gjort oppmerksom på at «Utbetalingen av forskuddet er ikke en bekreftelse på at du har rett til dagpenger». Med andre ord kan du bli bedt om å betale tilbake om du får for mye. Noen har i stedet gått til Frelsesarmeen for å få hjelp og mat.

Les også: Har fått feil trekk på dagpenger og lønnskompensasjon

Kanskje vil de ikke ta sjansen på å havne i gjeld til Nav.

Det er ikke så rart. Erfaring tilsier at det er risky business å komme feil ut med Nav. Så sent som i fjor høst viste det seg at et titalls personer hadde blitt dømt, fengslet og innkrevd tilbakebetaling for penger de hadde rettmessig krav på. Kort tid etter ble det kjent at 17.500 mennesker hadde måttet betale tilbake penger de hadde fått for mye fra Nav, men aldri fikk tilbake skatten de allerede hadde betalt for det samme beløpet.

Folk som av ulike grunner ikke jobber, blir sjelden møtt med tillit og trygghet og hurtigvirkende ordninger. Da får de heller ikke tillit til at fellesskapet stiller opp for dem i en krise.

Det er alvorlig, for tillit er avgjørende for krisehåndtering. Et stort flertall av befolkningen har fulgt regjeringens helseråd de siste månedene, viser Opinions koronamonitor. Slik har vi lykkes med å begrense smitte og redde mange liv. Det handler i stor grad om tillit. Vi stoler på myndighetene, og lytter til de rådene de gir oss.

Professor i helsepsykologi Arne Holte uttalte til NRK at «Jo lavere tillit det er i et land, desto større er koronaspredningen». I boka «Framtida er her nå» skriver Ivan Krastev om hvordan også tidligere pandemier viser at smittevernstiltak lykkes best i land der befolkningen har høy tillit til sine myndigheter.

Les også: Ap, Sp og Frp snudde om hasteutbetaling til de som ikke har fått penger fra Nav

Norden og Norge topper listen over land med høyest tillit, både til andre mennesker, og til offentlige institusjoner. Innbyggerundersøkelsen fra 2019 viser at de aller fleste av oss opplever at det offentlige følger lover og regler, og behandler innbyggerne med respekt. Men bare halvparten er enige i at det offentlige behandler alle grupper rettferdig.

Det bør være et tankekors. Nytt av året var at tilliten til politikere faller. Det bør bekymre oss.

For det vil komme flere kriser, både små og store. Klimakrisen er allerede her, og vi blir nødt til å omstille økonomien vår til lavere utslipp og smartere bruk av knappe ressurser. Allerede før korona visste vi at flere hundre tusen ansatte i varehandelen vil trenge ny kompetanse og nye jobber.

Dersom folk har tillit til at fellesskapet stiller opp for oss gjennom kriser og omstillinger, blir det lettere å komme gjennom. Motsatt, om stadig flere opplever at ingen har deres rygg, da har de også mindre grunn til å være med på dugnad.

Er det noe vi burde ha lært de siste årene, så er det dette: Vi klarer ikke å gjennomføre nødvendig politikk, for eksempel klimakutt, hvis ikke folk har tillit til at det som skjer er rettferdig, og at fellesskapet stiller opp for dem når de som enkeltpersoner rammes av nødvendig omstilling. Bompengeopprøret er bare ett av flere eksempler.

Hva da når du, som er nummer 362.000 i køen hos Nav, neste gang får beskjed om å holde deg hjemme fra jobb eller må gjøre andre ofre? Skal du stille opp, og ha tillit til at fellesskapet også vil stille opp for deg? Håndteringen av folks lønn og permisjonspenger under koronakrisen, gjør at dette er tillit som i så fall må fortjenes på ny.

PS! Du leser nå en åpen artikkel fra Dagsavisen. For å få tilgang til alt innhold, se våre abonnementstilbud her.