Den dagen du slutter

Siden har jeg ofte tenkt på det sitatet.

For eksempel tenkte jeg på de ordene både da en tydelig lettet Trond Giske fortalte at han var ved veis ende som Ap-politiker og da en like lettet Siv Jensen forrige uke informerte om at hun gir seg etter 15 år som Frp-leder.

Jensen smilte med hele kroppen da hun snakket om valpen hun har drømt om i 15 år, og nå har gått til anskaffelse av. Hittil har den ikke passet inn i en hverdag som stort sett har dreid seg om jobb, reiser og møter, men nå blir det tid til andre prioriteringer. Det er ikke sikkert at verken Trond Giske eller Siv Jensen vil like å bli sammenlignet, men jeg tør påstå at de med sitt kroppsspråk har vist oss at de har til felles en lettelse over børen de ikke skal bære lenger.

Les også: Frp-leder Siv Jensen trekker seg: – Selvsagt litt vemodig

Selvsagt er det et privilegium å besitte maktposisjoner, men samtidig forventer vi jaggu ikke så rent lite av våre folkevalgte. De skal alltid være tilgjengelige, helst ikke gjøre feil og i alle fall kunne svare på alt vi lurer på. I Giskes avskjedstale til årsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti i slutten av august, for øvrig en av hans aller beste taler, satte han ord på akkurat dette: «Mitt råd til dere som skal ta det videre er: Folk forventer ikke at vi skal ha alle svarene, men de forventer at vi forstår spørsmålet».

Videre snakket Giske om at når folk våkner om natta med en bekymring, så handler det oftest om grunnleggende, personlige ting – om helsa, jobben eller dem vi er glade i.

Les også: «Må Sylvi Listhaug henge korset rundt halsen igjen?»

Akkurat de samme tingene som Siv Jensen pekte på da hun fortalte hvorfor hun gir seg i politikken: Mammaen hun vil besøke, tantebarna hun vil være til stede for og valpen hun endelig har skaffet seg.

Mine tanker vandret til en samtale med en av mine forgjengere. I totalt 20 år var Per Brunvand sjefredaktør, først i Rogalands Avis og så for Arbeiderbladet (dagens Dagsavisen) fra 1976 til 1991.

Noen måneder før han døde i 2015, satt vi sammen og snakket om den krevende jobben det tross alt kan være å lede arbeiderbevegelsens gamle hovedorgan. Den gang, som nå, hadde jeg ingen planer om å gi meg, men Per satte i gang med en peptalk som det er vanskelig å glemme.

Les også: «Politikere kan si hva de vil – bare de ikke banner»

Over fem år etter Pers død, er det ord som det føles godt å ha lagret i bakhodet. Egentlig tenker jeg at ordene hans hadde passet fint som en plakat og påminnelse over enhver maktpolitikers arbeidsplass:

«Det er fint om du holder ut en stund til, for arbeidet ditt er viktig. Men glem ikke at det finnes et godt liv etterpå også. Den dagen du slutter, kommer til å bli den beste i ditt liv. Du vil merke det på ryggen!».

God fredag!