Kommentar
Den billigste forsikringen
Når mediene trengs som mest, er de på sitt svakeste. Det er vår tids farligste paradoks.
Betalingsviljen for digitale avisabonnement er mindre − for det minner jo til forveksling på det samme produktet som i tiår ble gitt bort og skapte en forventning om at nyheter er gratis, skriver Lars West Johnsen.
Tegning
De dårlige nyhetene står i kø. Men de profesjonelle budbringerne blir stadig færre og med sviktende evne. Kommisjoner, stortingsmeldinger og rapporter kappes nå om å advare mot konsekvensen.
Krigsretorikken henger som kruttrøyk i lufta om dagen. Fredssamtaler i øst hjelper ikke på følelsen av utrygghet. Det skal rustes opp for hundretalls milliarder, vanntanker og hermetikk er snart utsolgt, og Høyre ønsker militært grunnkurs for alle landets 18-åringer. Samtidig går alarmen for det mange ser på som førstelinjeforsvaret – våre redaktørstyrte medier −i kampen for å beholde demokratiet og sikre tilliten til den informasjonen vi bader i.
Disse skiller seg fra de sosiale mediene og de fleste podkaster, som gjerne er private ytringer med få lovbestemte rammer. De er særlig vanskelige å regulere i Norge fordi Grunnloven forbyr forhåndssensur. Det kommer fram i en fersk rapport fra Norges institusjon for menneskerettigheter og Teknologirådet, «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet» som tok utgangspunkt i et scenario der det kinesiske sosiale mediet TikTok skulle forbys.
