«Jeg legger en pute over ansiktet ditt og kveler deg. Det med puten vises ikke i obduksjonsrapporten og du merker ingenting fordi du er bevisstløs når jeg gjør det og det vil ikke være noe tegn til kamp.», skrev en tidligere drapsdømt østfolding i en SMS til TV 2-journalist Janne Amble.
Eller: Østfoldingen var ikke klar over at det var en gravejournalist fra TV 2 han utvekslet meldinger med. Han trodde det var «Randi Svensson» som hadde kontaktet ham via en lukket Facebook-gruppe som diskuterte aktiv dødshjelp. Amble brukte nemlig skjult identitet, et omstridt virkemiddel i journalisters verktøykasse som kun skal benyttes om det er eneste mulighet til å avdekke kritikkverdige forhold av stor samfunnsmessig betydning.
Norge bak fasaden har med episodene om Dødsenglene satt en støkk i mange av oss. Over en million nordmenn har så langt sett første episode av TV 2-programmet. Journalistene Kadafi Zaman og Janne Amble planla å ha fokus på aktiv dødshjelp, men i researchfasen oppdaget de noe skjellsettende: «Dødshjelpere» som tilbyr sine «tjenester» til syke og desperate mennesker. Et undergrunnsmiljø som opererer på sosiale medier.
Østfoldingen som Amble kom i kontakt med ble som 15-åring dømt for et brutalt drap på en nabojente. I sommer ble han dømt for medvirkning til selvmord etter at en kvinne ble funnet død på et hotell i Strømstad. TV 2 identifiserte mannen i Dødsenglene. Zaman og Amble kom også i kontakt med en annen «hjelper» som fortalte at han skulle hjelpe en mor å ta livet av sitt utvekslingshemmede barn. Om mannen snakket sant, er ikke sikkert.
Les også: Hilde Restad: Trump tar oss tilbake til kolonitiden
Vanskelig debatt om aktiv dødshjelp
Det har vært gjort gjentatte forsøk på å få i gang en debatt om aktiv dødshjelp i Norge, men det har vært liten politisk vilje til å stikke hendene inn i vepsebolet. I november 2024 viste en undersøkelse som InFact gjennomførte for Nettavisen at 53,7 av de spurte mente aktiv dødshjelp burde bli lovlig i Norge. Men selv om flere undersøkelser viser at det er flertall i befolkningen for å legalisere aktiv dødshjelp, er det et etisk dilemma av en annen verden.
Jeg har selv tidligere tatt til orde for at om intens lidelse blir enden på visa, bør det åpnes for valgfrihet. Skal Norge åpne for aktiv dødshjelp, bør kun personer som leger vurderer til å være i livets aller siste fase få muligheten til å administrere sin egen overdose – under oppsyn av helsepersonell, mener jeg.
Bakgrunn: La oss slippe å reise til Sveits for å dø
Det er på tide at vi tar debatten om aktiv dødshjelp. Dødsenglene viser hvor galt det kan gå om samfunnet snart ikke blir modig nok til det
Det er naturlig nok mindre støtte til aktiv dødshjelp blant helsepersonell enn befolkningen ellers. De fleste søker seg til helsevesenet for å redde liv, ikke bidra til noens avslutning. Fremskrittspartiet har lenge vært det eneste partiet som er for aktiv dødshjelp, men i fjor gikk Grønn Ungdom inn for legalisering. Unge Høyre og Unge Venstre har tidligere tatt til orde for å utrede dette.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
Dødsenglene på TV 2 viser hvor galt det kan gå
Aktiv dødshjelp er et etisk minefelt. Legalisering kan føre til at eldre føler seg presset til å avslutte sitt eget liv for å ikke være til byrde for noen. Det kan gi grobunn for en farlig tanke om at psykisk syke også skal få tilgang til livsavsluttende behandling. Og ikke minst, hvordan skal vi som samfunn kunne forebygge selvmord og samtidig åpne for at alvorlig syke i livets siste fase skal slippe å lide? Slike spørsmål tar livet av en potensiell debatt om aktiv dødshjelp før den kommer skikkelig i gang.
Abortspørsmålet har også alltid vært et kontroversielt verdispørsmål, uten sammenligning for øvrig. I fjor ble grensen for selvbestemt abort utvidet til uke 18. At debatten i forkant var saklig og lavmælt, preget av forståelse og uten forsøk på å slå politisk mynt på loven, kan vi takke abortutvalgets grundige utredning for. Dette kan være en mulig rettesnor for spørsmålet om aktiv dødshjelp eller legeassistert selvmord.
Les flere kommentarer av Kathleen Buer
Det er på tide at vi tar debatten om aktiv dødshjelp. Dødsenglene viser hvor galt det kan gå om samfunnet snart ikke blir modig nok til det. Det kan hende at vi ikke skal legalisere legeassistert selvmord, men spørsmålet fortjener en grundig politisk utredning. Det må fram i lyset. Hvis ikke vil spørsmålet hovedsakelig bli diskutert i de mørkeste hjørnene av internett – og der ferdes folk vi ikke ønsker skal ta saken i egne hender.
Les også: Tror Norge kan vinne i handelskrig: – Bør true med å droppe F-35 (+)
Les også: Kjell Werner: Super-Jens skal redde en falmende Jonas til igjen å bli super
