Denne uka har jeg våknet med en bisarr følelse av å leve i en oppfølger til Philip Roth-romanen «Plottet mot Amerika». I boka beseirer flygeren, folkehelten og fascisten Charles Lindbergh motkandidat Franklin D. Roosevelt i presidentvalget i 1940 og kommer til makten i USA. Giften som hadde preget mellomkrigstidens Europa hadde spredt seg til andre siden av Atlanteren.
Trumps tilbakekomst til Det hvite hus gjør fortelling til virkelighet. Elon Musk nazi-hilser en sal full av begeistrede tilhørere, mens Trump lager kryptovaluta for å berike sin familie, benåder de som sto bak det største angrepet på det amerikanske demokratiet i manns minne, fratar innvandrere grunnlovsfestede rettigheter og gir oligarkene i teknologisektoren gavepakken de ønsket seg: en reversering av Bidens spede forsøk på å regulere selskapenes KI-utvikling. Vi er rett og slett vitne til et regimeskifte i amerikansk politikk, fra en rettsstat til et personalistisk og korrupt styre.
Vi trenger bedre virkemidler enn å bygge tilfluktsrom.
Når det knaker i sammenføyningene til det liberaldemokratiske byggverket, er det viktigere enn noen gang å sikre samfunnets motstandskraft mot truslene vi står overfor, slik regjeringen legger opp til i sin ferske Totalberedskapsmelding, med undertittelen «forberedt på kriser og krig». Krisene vi må forberede oss på er alt fra flom til nye pandemier. Felles er at de er hendelser det er vanskelig å forhindre og forutse og de skaper store skader når de først inntreffer.
Gitt alvoret, er det påfallende at meldingen knapt har blitt nevnt i mediene siden den ble lagt fram for to uker siden. En forklaring kan være fraværet av håndfaste virkemidler utover et krav om å bygge tilfluktsrom. Det meldingen egentlig handler om er en nødvendig strukturendring av det sivile Norges evne til å håndtere krisene som kommer. Men prosesser skaper ikke overskrifter.
Tenk på beredskap som en analogi til truslene kroppen kan utsettes for. En sunn kropp og psyke er et godt bolverk mot de fleste trusler. Likeledes kan vi bygge motstandskraft i samfunnet slik at vi kan håndtere krisene som kommer, selv om vi ikke kan forutsi akkurat hvilke kriser som vil komme.
Les også Kjell Werner: Jeg vil savne Ola Borten Moe (+)
Like viktig som å ha god beredskap når krisen treffer, er å redusere sjansen for at krisen inntreffer. Pandemiovervåking og vaksineutvikling forhindrer pandemier. Et viktig grep fra regjeringen er derfor å bygge opp bedre framsyns- og koordineringskompetanse på flere nivåer. Likevel savner jeg en systematisk framstilling av truslene Norge står overfor og en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadseffektive virkemidler.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kommer jevnlig med analyser av de mest alvorlige truslene. Men disse har betydelige mangler. Eksperter sier det er en signifikant sjanse for at KI-utviklingen vil lede til katastrofale resultater for menneskeheten, men dette er ikke engang nevnt som en mulighet i DSB’s scenarioer.
DSB inkluderer pandemier, men analysene reflekterer ikke alvoret. I den nye Lancet-kommisjonen Global Health 2050 anslår de femti prosent sjanse for en ny pandemi som dreper mer enn 25 millioner mennesker i løpet av de neste 25 årene. Sjansen for en som dreper mer enn 100 millioner mennesker anslås til 14 prosent.
Bedre analyser er heller ikke nok; de må også løftes fram for storting og folk. I Totalberedskapsmeldingen foreslår regjeringen flere nye rapporter og meldinger. Intensjonene er gode, men jeg er bekymret for at meldingene blir mye tekst og for få tall. Utformingen av disse meldingene bør ta inspirasjon fra et forslag Borgar Jølstad, Johannes Bangum og jeg har presentert i en Langsikt-rapport.
Les også: Trygve Slagsvold Vedum er gift med regjeringen. Nå kan han tvinges til skilsmisse
Vi trenger en melding som legges fram for Stortinget med en oversikt over de alvorligste truslene Norge står overfor de neste hundre årene, med kvantitative anslag på sannsynlighet og alvorlighet. Den bør også inkludere en samfunnsøkonomisk analyse av hva de mest effektive virkemidlene er.
En slik melding vil måtte bygge på et prinsipp om forventet nytte: vi bør prioritere de virkemidler som mest effektivt reduserer risikoen for de mest alvorlige hendelsene, ikke verstefallstenkingen som justisminister Emilie Mehl viser til når hun forsvarer spredt bosetning og krav om å bygge tilfluktsrom. Verstefallstenking gir dårlige prioriteringer. Alt som kan antas å ha en minimal sjanse til å redusere alvorligheten i et verstefallscenario vil passere, uavhengig av hvor usannsynlig scenarioet er eller hvor lite tiltaket virker.
Utfører vi en forventet nytteanalyse finner vi nok bedre virkemidler enn å bygge tilfluktsrom, som for eksempel å styrke helseberedskapen globalt, gjennom bedre virusovervåking, vaksiner og støtte til Verdens helseorganisasjon.
Et annet tiltak er å styrke det internasjonale samarbeidet for å sikre trygg utvikling av kunstig intelligens. Kappløpet om å lage superintelligent kunstig intelligens spisser seg til. Med Trump ved roret øker sjansen for at utviklingen kommer ut av kontroll.
Et tredje tiltak er å knytte oss tettere til Europa. Det er nødvendig om vi skal sikre vaksiner i neste pandemi, men behovet går utover det. Med et USA som går i autoritær retning, truer våre naboland og trekker seg ut av internasjonale organisasjoner, må vi se til andre alliansepartnere for å sikre sikkerheten til norske borgere.