Kommentar

Menseberg-og-dalbane

Vi må ikke havne der at jenter dropper eksamen hvis den legges til feil tidspunkt i menssyklusen.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Mens og eggløsning trender. Om det er fordi jeg er kvinne at jeg føler jeg leser om det oftere enn min egen eggløsning, vet jeg ikke, men til og med manneavisa DN hadde mensensak i helgen, fordi journalist Line Tiller har kommet med en ny bok som heter «Superuka». Her hyller hun kvinners periode mellom menstruasjon og eggløsning.

Jeg tror vi kan dele kvinner opp i to grupper. De som snakker enormt mye om menstruasjon, og de som sjelden nevner det. Jeg tilhører nok den siste gruppa, heldig som jeg er med lite plager.

Vi må lære jenter å lytte til kroppens signaler, ikke sjekke kroppens signaler fra en app.

Da jeg oppdaget min første mensflekk på trusa som elleveåring gikk jeg ut i verden og tenkte som tittelen på barne-TV serien «Sånn er jeg og sånn er det». Jeg har som jente alltid visst at det skal menses, men jeg må innrømme at jeg syns det var slitsomt allerede etter første runde.

Det mest vanlige alternativet i 1991 var en pakke Saba-bind i bomull, gasbind og skumgummi som lim, og Tampax i store papprør. Vinger var det ingen som hadde hørt om ennå, truseinnleggene var nesten like store som dagens nattbind. Det var heller ingen mensentruse eller menskopp i sikte på mange tiår.

På denne tiden var vi bare to jenter med mens i klassen. Begge hadde fått høre at tampong var livsfarlig å bruke og at menskramper måtte vi bare tåle. Husk at klut på panna var smertelindring, siden Paracret var eksklusive greier som lå innerst bak plaster og salver i medisinskapet. Det ble ikke solgt ved siden av snus i kiosken.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mensen var noe vi tok på «Ta deg sammen»-kvoten, en kvote vi hadde observert mødrene våre bruke i all slags humør, vind og vær, og som jeg mistenker Gro Harlem Brundtland innførte som nasjonal oppførsel. En retning den generasjonen hadde arvet av sine foreldre igjen, som hadde opplevd krigen der landet virkelig måtte ta seg sammen.

Og det er denne kvoteordningen som kicker inn når jeg leser saker om menstruasjon den dag i dag. Jeg får lyst til å rope høyt: TA DEG SAMMEN, husk hvordan det var før i tiden.

Men siden jeg vet det er gammeldags og gir motsatt effekt, strammer jeg heller kjeven og sender mine følsomme tanker dem som virkelig sliter. Jeg har venninner som ikke kunne gå på skolen på grunn av menssmerter, og en kollega som fjernet livmoren som trettiåring og følte hun kom til himmelen da endometriosehovedkontoret endelig var lagt ned.

Valget om å slippe smerter og velge bort egenproduserte barn er fremdeles et følsomt tema, tjue år seinere. Jeg kjenner kvinner med enda verre tilstander, blant annet hun som har opprettet den landsdekkende foreningen for premenstruelle lidelser, PMDD Norge, for å få samlet folk til å dele erfaring og ikke føle seg så alene. PMDD er PMS, bare ti ganger verre, og de som er heldige og får hjelp, får ofte antidepressiver. Det sier sitt. Jeg har venninner som burde fått hjelp på ungdomsskolen, men som ikke har turt å spørre legen før i voksen alder i frykt for å få beskjed om å heller omfavne «Ta deg sammen»-kvoten.

Les også: Tenk deg når legen en dag sier nei, det fins ikke medisin. Den dagen er her nå

Men her kommer jeg til poenget. På samme måte som gutter på sjekkemarkedet må ta seg sammen, må jenter også forstå seg på egen kropp uten at de skal tracke mensen eller sykmelde seg. Jeg savner influensere som ikke oppfører seg som om de kan mer om hormonell prevensjon enn godt utdanna gynekologer. Aborttallene i Norge øker, og det skulle ikke forundre meg om det er de idiotiske TikTok-videoene om hvor farlig hormonpreparater er som har påvirket jenter Vesten over.

Jeg sier Vesten fordi flere steder i verden behandler menstruerende kvinner som skitne udyr som må låses inne, settes på fjell eller i bur i jungelen. De har verken bind, tampong eller sanitære forhold å forholde seg til.

Jeg mener vi trenger influensere som heller lager innhold om hvor mye farligere og hardere det er for kroppen å må ta en abort enn å bruke prevensjon. Prevensjon bør ikke være noe jenter er redde for, samtidig som de trøkker i seg oppdrettslaks, tomat som aldri råtner og femten forskjellige hudserumer før de går og legger seg.

I stedet for å kjefte og be folk ta seg sammen, syns jeg vi skal innføre en ny kvote: «Sunn fornuft»-kvoten. Der du bruker huet, ikke Instagram, for å forstå deg selv. Svaret kan ikke være at vi tracker mensen og insisterer på å legge lønnsforhandlingene til superuka vår. Vi kan ikke ende opp med at jenter dropper eksamen hvis den legges feil i syklusen, eller at vi kan skylde på syklusen hvis vi ikke får til ting i livet.

Les også: En liten bit av Arbeiderpartiets sjel er til salgs

Vi må lære jenter å lytte til kroppens signaler, ikke sjekke kroppens signaler fra en app. Vi må lære døtrene våre at det kan være tungt å være kvinne, men at vi har funnet opp en haug med preparater som kan hjelpe deg å få det lettere. Og vi må avlive mytene om at det naturlige er det aller viktigste, særlig overfor dem som har det vondest.

De færreste vet at du ikke trenger å menstruere hver måned når du går på P-piller. Sukkerpillene er laget fordi vi kvinner tror det er en viktig renselse for kroppen å menstruere. Noe som bare er tull. Hadde vi vært opptatt av det naturlige, skulle du knapt hatt mens gjennom ditt menstruerende liv. Da hadde du gått gravid og ammet for det meste, år etter år. «Det naturlige er å føde 12 unger», forventer jeg snart at en influenser forkynner, særlig nå når husmortrenden sprer seg.

Med denne berg- og-dalbanen av en syklus skulle vi tro kvinner omtrent bare lå i bru hjemme med katt på magen, eller fikk lønnspålegg og toppkarakterer resten av måneden. Men det stemmer ikke. Vi takler kroppens lumske smerter. Ære være forskningen som blir bedre og bedre rundt kvinnehelse, slik at disse smertene skal bli enda lettere å takle.

Jeg vil advare alle som omfavner denne praten om hvor hardt det er å være en menstruerende kvinne. For disse argumentene ble brukt i gamle dager for å holde kvinner nede. Vi kunne verken jobbe, stemme eller gå i bukser på grunn av humørsvingningene. Likestillingskampen har fått bukt med denne forkvakla måten å se på kvinner på. Det har stått menstruerende og hetetoktende statsministre på talerstoler i sine verste smerter og fått til enorme forandringer. Så her er det vi skal forkynne til verden:

På tross av kvinners sykluser klarer vi alt!

Les flere kommentarer av Sigrid Bonde Tusvik

Les også: Spår «konstant kaos» hvis Trump vinner: – Han vil hevne seg

Les også: Søsteren sabler ned «RFK Jr.» i USA: – La oss være ærlige