Fød flere barn! Oppfordringen til daværende statsminister Erna Solberg var soleklar, og budskapet i nyttårstalen 2019 skapte heftig debatt. Hun hadde rett i at velferdsstaten trenger flere barn for å kunne bære byrden eldrebølgen legger på våre skuldre. Men måten hun sa det på var egnet til å polarisere. Vent med karriere. Få barn først, var etterlatt inntrykk.
For litt over ett år siden kom jeg tilbake til jobb fra mammapermisjon. Mens sønnen min satt utålmodig i baksetet i bilen på vei til julehandling takket jeg ja til å komme tilbake i en stilling med mer ansvar. Mitt eneste krav var at jeg skulle kunne hente i barnehagen i rimelig tid og få forståelse fra arbeidsgiver for at jeg var småbarnsmor. Verdens største selvfølge, forsikret sjefen meg. Og han hevet aldri et øyebryn om jeg måtte ta en ekstra permisjonsdag. Han la alt til rette for at jeg skulle få i pose og sekk. Så klart gjorde han det. Han var sjefredaktør for avisa som har kjempet kvinnekamp i 140 år.
Moderne kvinner vil ha både familie og karriere. Akkurat som menn. Denne selvfølgen for feminister er underbygget av solid økonomisk forskning. Alt har nemlig endret seg når det gjelder likestilling og fertilitet, slår Matthias Doepke fast. Han er professor i økonomi ved prestisjeskolen London School of Economics og har sett nærmere på makrotall for likestilling og antall barn som fødes, eller fertilitetsrater, på verdensbasis.
Les også: Habilitetsprosessen buklandet i partipolitisk spill og brannstiftelse.
Funnene hans har fått stor oppmerksomhet. Og det er grunn til optimisme.
Tidligere ble det født færre barn i land med høy kvinnelig deltakelse i arbeidsstyrken. Nå øker fødselstallene i land hvor mange kvinner er yrkesaktive. Det handler i høy grad om tilrettelegging for å kunne kombinere familie- og arbeidsliv. Dette gjelder i hvert fall i høyinntektsland. Det er et vendepunkt, mener Doepke og hans medforfattere av studien A new era in the economics of fertility.
Om staten ønsker at norske kvinner skal føde flere barn, bør tilrettelegging for familieliv fortsatt prioriteres.
Før mente mange amerikanske kvinner at de måtte ofre karrieren om de ville ha familie. Nå vil de ha begge deler. Doepke har sett store variasjoner i hvor lett det er å kombinere jobb og familie på verdensbasis. Og det påvirker fødselstallene. I land hvor det er enkelt å kombinere jobb og familie, øker både fruktbarhet og kvinnelig yrkesdeltakelse, understreker Doepke.
I tillegg spiller muligheter for barnepass en sentral rolle. I land som har gode offentlige støtteordninger for barnehager og førskoler, føder kvinner flere barn og jobber mer. Det bidrar også positivt om menn stiller opp som seg hør og bør hjemme. For moderne kvinner er dette en selvfølge, men vi glemmer ofte at vi står på skuldrene til de som har kjempet kampen for oss.
Selv om makrotall antyder at holdninger har endret seg, er vi langt unna full likestilling på verdensbasis. I fjor uttalte FNs generalsekretær at det vil ta 300 år å oppnå full likestilling i dagens tempo. Og fortsatt utgjør norske kvinners lønn 88,3 prosent av menns lønn, selv om dette langt på vei kan forklares med at det er menn som har toppjobbene her til lands, ifølge SSB.
Likestillingsdebatten i Norge har tatt fyr de siste ukene. FpU-leder Simen Velle satte mange sinn i kok med sitt utspill om menn som ikke får ligge, og DN provoserte mange med oppslaget om at kvinner burde vente med styreverv til etter at de er ferdige med å ha små barn. Det er viktig å belyse likestilling fra et mannsperspektiv også, men det er ikke her skoen trykker mest.
Alle kvinner fortjener ledere som jeg har hatt. Som har gitt meg tillit og forsikret meg om at jeg kan bruke tid på at sønnen min blir trygg i barnehagen, selv om det er dårlig timing for jobb. Men alle yrker har ikke samme grad av fleksibilitet som mitt. Naturlig nok. En sykepleier kan ikke flekke opp laptopen og skrive ferdig en tekst etter barna har lagt seg for kvelden. En barnehagelærer kan ikke gå fra barna på jobb for å hente sitt eget på skolen. For mange kan deltid være en god løsning som gir en bedre hverdag, for andre er det en økonomisk felle.
Les flere kommentarer av nyhetsredaktør Kathleen Buer
I Dagsavisen kan du lese om de nye sliterne. Om kvinnene på gulvet og hva de mener skal til for å oppnå en høyere grad av likestilling. Flere hender og bedre arbeidsvilkår ser ut til å være fasiten.
Om staten ønsker at norske kvinner skal føde flere barn, bør tilrettelegging for familieliv fortsatt prioriteres. Også i det offentlige. Heltidsstillinger i omsorgsyrker uten for høy turnusbelastning. Fleksible arbeidsgivere i det offentlige som har forståelse og tilrettelegger for at alle kvinner skal kunne ha et familieliv, er trolig nøkkelen om vi vil ha både likestilling og flere barn. Om kvinnene ønsker det selv, så klart.
Les også: Kollega ble tilbudt «sugar daddy» på jobb: – Økende problem (+)
Les også: Leiemarkedet er den største forskjells-maskinen vi har. Og det styres av de som eier
Les også: De nye sliterne
