Kommer abortloven igjen i spill, kan det ha betydelig innvirkning på spørsmålet om hvem som blir statsminister etter valget i 2025.
Motstand mot endring av abortloven i en mer liberal retning, har alltid vært en viktig sak for KrF. Etter at det regjeringsoppnevnte abortutvalget før jul kom med forslag om at grensen for selvbestemt abort skal utvides fra 12 til 18 uker, knytter det seg stor spenning til om regjeringen vil fremme dette forslaget for Stortinget.
Uenigheten er stor mellom regjeringspartiene. Senterpartiet vil ikke ha endring. Arbeiderpartiet ønsker det. Hurdalsplattformen slår fast at «regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven».
[ Støre om endring av abortloven: Flertall er flertall ]
Men dermed er det ikke sagt at Jonas Gahr Støre vil velge å gå for endring av loven, som det er knyttet så sterke følelser til. At samarbeidet med Senterpartiet vil bli enda skjørere, er kanskje ikke den viktigste årsaken til at statsministeren vegrer seg. Han vet utmerket godt at et slikt forslag vil være en gavepakke til KrF, og at det kan få konsekvenser for hvilken regjering Norge får etter 2025.
Abortspørsmålet har vært den mest mobiliserende saken i hele KrFs 90-årige historie. Etter at KrF mer eller mindre har gitt opp å kjempe mot selvbestemt abort, har det lenge vært stille om saken. I motsetning til i USA der frontene er steinharde.
I spørsmålet om tvillingaborter ble det hetere høsten 2018, men det handlet mer om hvilket parti KrF skulle regjere sammen med, enn om en stor og substansiell endring av abortloven. Olaug Bollestad har sagt at hun og KrF ikke lenger skal bruke utestemme i abortsaken, men uansett hva lederen sier, vil et lovendringsforslag fra regjeringen sette i gang en følelsesladet debatt.
En restriktiv abortlov er generelt ikke noen stor vinnersak i norsk politikk, men det finnes fortsatt miljøer som vil mobilisere mot en utvidelse av antall uker. For KrF kan det gi en prosent eller to i fremgang ved valg, og vipps er partiet igjen over sperregrensen. Det kan bety en økning fra tre til opp mot ti mandater.
Et KrF over sperregrensen kan bli tungen på vektskålen for at valget bikker i Erna Solbergs favør.
En slik utvikling er et skrekkscenario for Jonas Gahr Støre dersom han ønsker å bli gjenvalgt som statsminister. Til tross for alle problemene denne regjeringen har slitt med, kan man ikke utelukke at det blir et jevnt valg mellom borgerlig og rødgrønn side. Et KrF over sperregrensen kan bli tungen på vektskålen for at valget bikker i Erna Solbergs favør.
Kanskje er det dette store bildet som er årsaken til at Olaug Bollestad forrige helg fastslo at hun vil ha Erna Solberg som Norges neste statsminister. Mange syntes det var rart KrF-lederen ikke ventet med å gi støtte til etter at Stortingets kontrollkomité har behandlet spørsmålet om Solbergs inhabilitet som statsminister.
[ Alt tyder på en ny abortdebatt i 2024. Det spørs om norske kvinner er tjent med det. ]
Det er vel mulig at det er kløktig strategi og taktikk som ligger bak Bollestads utspill. Ved å slå fast at KrF stiller seg på borgerlig side ved valget i 2025, kan det føre til at Jonas Gahr Støre ikke finner det spesielt lurt å sette abortloven på Stortingets agenda nå.
Velger han å la være, er det en stor seier for Kristelig Folkeparti. Velger statsministeren å kjøre fram spørsmålet, kan det bli en vinnersak for eget parti. Slike saker leter Arbeiderpartiet nå etter med lys og lykte, men alle med politisk teft ser også at det kan gi noen dystre konsekvenser for partiet. De kan vinne et slag, men tape krigen om hvem som skal ha regjeringsmakt.
Erna Solberg viste under retningsvalget til KrF i 2018 at hun var villig til å bruke abortsaken for alt det var verdt. Hennes abortutspill overfor KrFs nestledere, var kanskje den enkeltsaken som gjorde at avstemningen på «skjebnelandsmøtet» bikket i Hareides disfavør. Dermed kunne ikke Jonas Gahr Støre entre rollen som statsminister før valget var avholdt høsten 2021.
Det er små marginer i politikkens verden, og nok en gang kan abortsaken bli en joker. Det er mye opp til Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre om det blir slik.
[ Så lenge det finnes nemnder, har kvinner fortsatt ikke rett til å bestemme over egen kropp ]
