Det går opp og ned her i livet. Mest ned, vil statsminister og partileder Jonas Gahr Støre måtte innrømme.
Han tenker sikkert med en viss melankoli tilbake på vinteren 2015. Da det norske folk hadde fått nok av Erna Solberg og Siv Jensens høyreprosjekt og de savnet Jens, som hadde reist til Brussel, og Super-Jonas. I mars det året ble oppslutningen om Arbeiderpartiet målt til 43,4 prosent på vår måling. Jonas peaka, som ungdommen ville sagt det.
Lufta i den blå Høyre-ballongen siver sakte, men sikkert ut
Drømmen brast. Målinger er som kjent bare målinger, det er valg som teller. Lufta gikk ut av både mann, parti og tall høsten 2017. Når det nå gjenstår bare dager før årets kommunevalg, har vi likevel et stadig klarere bilde av styrkeforholdene i norsk politikk. Stemningen i folkedypet er blitt loddet og peilet så innstendig at Arbeiderpartiets valgkveld knapt er spennende.
Når Dagsavisen i dag bringer vår siste måling før valget, er det grunn til å tro at den er nær mandagens fasit. Vår samarbeidspartner i Opinion traff best med sine analysemodeller før kommunevalget i 2019 og ved stortingsvalget i 2021. På spørsmålet «Dersom det var kommunevalg i morgen …» svarer 20,5 prosent at de vil stemme på Støres Arbeiderparti.
[ Kari Kristensen: Cut the crap - alt handler om penger ]
På vår måling går partiet fram fra kommunemålingen i august. En oppslutning på 20,5 prosent, er svært tett på snittet for Arbeiderpartiet på kommunemålingene. Tallknuserne i Poll of polls antyder en oppslutning på 20,7. På slutten av valgkampen virker det ikke å være noe nasjonalt moment eller større bevegelse blant velgerne. Det store antallet forhåndsstemmer gir heller ikke næring til håpet Støre og Arbeiderpartiet har om at noe fantastisk vil kunne skje valgkvelden.
Blir dette valgresultatet slipper Arbeiderpartiet belastningen med å komme under den symboltunge grensa på 20 prosent. I så fall redder partileder Støre den ene av tre matchballer.
Den andre, kampen mot Høyre, kampen med skyggene fra partiets egen stolte, men også tyngende historie, virker tapt. Med 20,5 som valgresultat vil Arbeiderpartiet for første gang siden 1924 ikke være landets største parti. I 49 lokal- og stortingsvalg på rad siden har partiet tiltrukket seg flest velgere. Et nesten 100 års faktum, at Arbeiderpartiet er vårt mektigste parti, står for fall. Og inn i rollen trer Erna Solbergs Høyre.
Men lufta i den blå Høyre-ballongen siver sakte, men sikkert ut. På vår måling får Høyre 25 prosent, ned ett prosentpoeng fra august. Men der Arbeiderpartiet ligger lavt, men stødig på rundt 20 prosent de siste ukene inn mot valget, synker Høyre. 29,6 prosent i begynnelsen av august på snittet av målingen er blitt til 26,1.
[ Kjell Werner: En statlig norm for eldreomsorg blir en tvangstrøye ]
Tirsdag begynner den lange valgkampen, den som kulminerer med stortingsvalget i 2025. I vår måling har vi også spurt folk om hva de ville stemt hvis det nå var stortingsvalg. I mars var det Erna Solbergs tur til å peake. 36,9 prosents oppslutning har sunket til 28,3 prosent. I fravær av egen suksess kan det for Arbeiderpartiet være trøst i Høyres gryende nederlag. Partiets popularitet har sunket jevnt det siste halvåret, mens Støre har kommet seg opp i knestående etter vinterens bunnoteringer på målingene.
Bevegelsene kan inspirere et slitent Arbeiderparti, som sammen med de andre partiene på venstresida fikk seg real vekker denne uka. Resultatene fra skolevalget ga et dystert innblikk i hvilke saker som engasjerer framtidas velgere. Valget har med rette opprørt mange. Men rent borgerlig flertall og rød revers må ikke utløse oppgitthet, men heller utløse alarm og full mobilisering. Venstresida i Norge må gå noen runder med seg selv de neste årene, og spørre: Hva i all verden har vi holdt på med som har skjøvet unge fra oss?
Ja, det er mye tidsånd i kidsas kollektive høyredreining, for vi ser jo det samme ellers i samfunnet. Høyre og Fremskrittspartiet får til sammen godt over 40 prosent på vår stortingsmåling. Vi er langt på vei blitt et høyresamfunn, der penger har blitt absolutt trumf og ideal på alle områder. En nasjon av investorer og pensjonssparere, der Porsche er blitt folkebil. Det er stoffet samfunnet vårt puster nå. Ser vi ut i Europa, finner man det samme mønsteret. Høyreregjeringer vinner, og vinner igjen. Venstresida er i krise.
[ Bjørn Olav Jahr: Hva er galt med virkeligheten? ]
Veien tilbake begynner mandag. Valgkveldens tredje mål for Arbeiderpartiet er å vinne de store byene. Det er tross alt lokalvalg, selv om det er lett å glemme. Etter valget i 2019 satt Arbeiderpartiet med makta i alle de seks største kommunene. Mandag kan de miste posisjonen i samtlige. Men ingenting er avgjort noe sted, og det skal både fintelles og forhandles før det kan konkluderes.
Mulighetene er gode for at Arbeiderpartiet sammen med sine allierte kan beholde makta i Oslo, Trondheim og Stavanger. I oljebyen i vest fosser Ap-ordfører Kari Nessa Nordtun fram. Måling fredag på 32,2 prosent er oppsiktsvekkende og tyder på taktskifte på oppløpssida. I Trondheim ser det ut til at de rødgrønne holder stand, selv etter 20 år. I hovedstaden ser det mørkere ut, men veien mot 30 representanter og flertall i bystyret er fortsatt åpen. Det blir en thriller. Beholder Raymond Johansen Oslo i sine rødgrønne hender, vil det være valgets avgjørende øyeblikk.
Med seier i Oslo eller flere av de store byene, et sluttresultat nasjonalt på over 20 prosent, samtidig som Solberg synker, kan mandagen bli en opptur. Ingen fest, mer en samling i bånn, og kanskje aller mest et vendepunkt. Med halvfullt glass i hånda kan blikket rettes mot neste valg. Drømmen om 2025 lever.
[ Lars West Johnsen: Anniken Huitfeldts sak er ikke blitt særlig penere på ei uke ]
