SV-nestleder Marian Hussein ivrer for å innføre en norm som sikrer et visst antall ansatte på landets sykehjem. Hun får støtte fra Sykepleierforbundet. Men både Arbeiderpartiet og Høyre vender tommelen ned.
Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund viser til at det er innført en norm både for lærere i skolen og ansatte i barnehagene. Hun spør hvorfor det skal være annerledes for helsetjenesten og eldreomsorgen. Forbundslederen tenker spesielt på bemanningen i sykehjemmene.
Situasjonen rundt om i landet er for ulik.
Situasjonen i eldreomsorgen har naturlig nok stått sentralt i årets lokalvalgkamp, for det er jo kommunene som har ansvaret. Velgerne må få svar fra partiene på hvordan eldreomsorgen skal utføres og om det er rom for å øke innsatsen.
Eldreomsorg er så mangt. Den utføres enten hjemme hos de eldre, i en omsorgsbolig eller på et sykehjem – ofte i faser og i den nevnte rekkefølgen. En bemanningsnorm bare ved sykehjem blir derfor lite treffsikker og kan i praksis like gjerne bli et tak som stenger for økt bemanning i de tilfellene der det er nødvendig.
[ Lars West Johnsen: Med litt hjelp fra dine beste venner. ]
Men den viktigste innvendingen mot en slik norm er at den vil virke mot sin hensikt. Det nytter ikke å skjære alle kommunene over samme kam. En norm vil bli en tvangstrøye for kommunene. Fleksibiliteten forsvinner. I dag er det mulig å flytte på helsepersonell når det er behov for økt bemanning ved en avdeling eller hos enkeltpasienter.
Og så må vi ikke glemme at eldreomsorgen, som nevnt, i stor grad foregår i hjemmene hos de eldre eller i en omsorgsbolig. Det dreier seg om alt fra sporadisk hjelp til heldøgns omsorg og pleie. Det er vanskelig å se hvordan en bemanningsnorm skal kunne utformes for slike tjenester. Situasjonen i rundt om i landet er for ulik. Den største utfordringen er å skaffe nok fagfolk.
[ Helge Simonnes: Det glemte valget. ]
Parallellen som trekkes til normene for minstebemanning i skoler og barnehager er selvsagt interessant. Men det hører med til historien at det egentlig ikke var flertall for å innføre normen i grunnskolen. KrF klarte dessverre å tvinge daværende statsminister Erna Solberg til å gjennomføre dette. I sin bok «Veien videre» skriver Solberg at lærernormen fortrenger tiltak som har bedre dokumentert effekt på elevenes læring. Etter stortingsvalget i 2025 kan det derfor bli omkamp.
Statlige normer blir en hemsko for det kommunale selvstyret, både på overordnet plan og lokalt på den enkelte virksomhet. Slik er det nå i barnehager og skoler. Enda mer trøblete kan det bli dersom det blir innført minstenorm også i eldreomsorgen. I så tilfelle risikerer vi å gjøre en dobbel feil.
