Etter sommeren med Hans: Klimaendringene vil koste oss dyrt

Økende risiko for ekstreme værhendelser blir en større del av hverdagen. Akkurat hvor og når det neste dumpet vann kommer med ødeleggende kraft, er det ingen som vet. Nå i helgen var det Oslo-området som fikk den største trøkken. Skademeldingene strømmer inn til forsikringsselskaper og myndigheter. Det blir dyrt å rydde opp og utbedre skader.

Slike hendelser vil inntreffe oftere enn vi har vært vant med. Klimaendringene vil påvirke livene våre, i både smått og stort.

Når nye representanter tar plass på setene i by- og kommunestyresaler landet over fra nyttår, er virkingene av klimaendringer og behovet for lokal tilpasning et saksfelt de vil måtte møte. Hvordan vi gjør oss best mulig forberedt vil være på agendaen i rådhus landet over. Penger, som kunne vært brukt på velferd og skole, må brukes på klimatilpasningstiltak, som sikring mot flom og skred.

Dette er neppe et tema som egner seg for stemmesanking nå i valgkampen, men ansvarlige partier og politikere må ta klimatilpasning på alvor. Målet må være å finne frem til tiltak som både sikrer mot skade og samtidig gjør byer og bygder til bedre steder å bo.

Veier og jernbane må sikres bedre, slik at infrastrukturen ikke bryter sammen ved neste styrtregn.

Hvor og hvordan det bygges, og hvordan elve- og bekkeløp legges til rette for å tåle store vannmengder, er det kommunene som må avgjøre.

Er det tiltak som kan iverksettes for å dempe risikoen for ødeleggelser neste gang?

I svært mange tilfeller vil svaret være mer natur. Åpning av bekkefar, flere grønne områder, mindre asfalt og mer myr, gjør at store vannmengder lettere absorberes uten å gjøre så stor skade.

Kommunenes Sentralforbund (KS) mener det trengs mye mer penger til slikt, og det er helt sikkert riktig. NVE har også bedt om mer penger til slike formål i mange år.

Det er antakelig svært krevende for forskerne å beregne i hvilken grad ekstremværet «Hans» kan tilskrives klimaendringer. Det vil likevel være svært nyttig om det gjøres et forsøk, ved hjelp av best tilgjengelig kunnskap. Et slikt voldsomt uvær, skapt av et lavtrykk østfra om sommeren, har hittil vært en ytterst sjelden hendelse. Derfor er det lite å sammenlikne med bakover i tid. Den erfaringsbaserte kunnskapen om været slik det «pleier å være» har ikke lenger så mye verdi når det inntreffer ekstremhendelser som kanskje aldri har hendt før.

Dette får selvsagt mange utslag. Virkeligheten overgår fantasien. Det har vært skrevet mye om «akutt fysisk klimarisiko» i utredninger og rapporter, men at vrakrester skulle flyte nedover Hallingdalselva og forurense grasarealer, slik at fôret blir farlig for kua, tror jeg ingen har hatt fantasi nok til å tenke tanken på. Landbruket lider store skader, og det meldes om at kvaliteten på kornhøsten blir dårlig.

Så sent som i slutten av juni var det så tørt at bønder på Hadeland og Hedmarken fryktet tørke på linje med 2018. Noen uker senere lander det ekstreme nedbørsmengder i de samme bygdene. Klimaendringene påvirker rammene for matproduksjon og landbruket er nødt til å tilpasse seg. Med endret klima må vi ha mye større buffere. Behovet for matproduksjon i hele landet og åpenhet mot internasjonale markeder er egentlig to sider av samme sak. Begge deler demper risiko.

Det er mange eksempler på hvordan store deler av næringslivet er påført skade på grunn av Hans og det fortsatte regnværet. Nær halvparten av NHO-bedriftene i Innlandet regner med å lide økonomiske tap på grunn av skadene Hans har medført. Andelen er størst i Gudbrandsdalen og Valdres, ifølge en spørreundersøkelse NHO har gjort blant sine medlemsbedrifter. 55 prosent av NHO-bedriftene i Innlandet og Viken regner med at skader knyttet til ekstremvær vil være hyppigere fremover.

Boligområdet som ble hardt rammet av skred i Bagn i Valdres ble undersøkt av geologer så sent som i 2017 og ble oppfattet å være trygt. Det er ingenting i åsen over disse boligene som tilsier at man burde vært spesielt varsom med bygging, ifølge den geologiske ekspertisen.

Men andre deler av bygda og mange andre flate elvesletter, er svært utsatte for flom og det er spørsmål om det gir mening å sette opp igjen bygninger der flommen vil gjøre stor skade også neste gang. Bonden Terje Øiom ved Nordsinni nord for Dokka sier at han ikke vil tilbake til gården sin. I Bagn er det usikkert om ungdomsskolen, som ble mye ødelagt, kan settes i stand eller må gjennombygges et annet sted. En nedlagt grendeskole skal huse elevene i mellomtiden, men det blir lang busstur for mange.

Det har vært sagt de siste ukene at hus i en del områder kan bli svært dyre, kanskje umulig, å forsikre. Forsikringsselskapet Fremtinds toppsjef Turid Grotmoll peker på kommunene. De har ansvar for å unngå at det bygges på tilsynelatende attraktive tomter ved elvebreddene selv om utbyggere presser på.

Siden klimaforskernes første advarsler for nær 40 år siden har de globale utslippene økt dramatisk og i Norge har vi som kjent ikke klart å få til kutt. Det er viktig å huske at klimaendringene blir verre og mer uhåndterlige jo lengre utslippene pågår.

Det er bare utslippsreduksjoner ned til netto null som kan få klimaet til å stabilisere seg. Derfor er et virkelig taktskifte i det globale klimastrevet en nødvendig forutsetning for å begrense de langsiktige skadene mest mulig.

Men vi kommer til å måtte håndtere store klimaendringer uansett. Klimaendringene påvirker betingelsene for mennesker og lokalsamfunn verden over. Ingen slipper unna.

Vi i Norge er, som resten av verden, i ukjent terreng.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Anders Bjartnes

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima. Forfatter og journalist med over 25 års erfaring fra blant annet fra VG og Dagens Næringsliv.