Kommentar
Tons of Rock og subkulturen som ble størst
Den tyngste rocken var alltid et utskudd. Nå er festivalen for denne musikken blitt den største i Norge.
Jason Aalon Butler i Fever 333 fløy høyt over publikum på Tons of Rock.
Mode Steinkjer
Tons of Rock er Norges største festival. Vi skrev nettopp om Ragnarock som trakk 30.000 på én dag i 1973, men dette er lenge siden, og Tons of Rock er den første festivalen som begynner å nærme seg dette publikumstallet igjen - og det i fire dager på rad. Dette er bemerkelsesverdig for en musikk som ofte har blitt uglesett og undertrykt, og ikke regnet med i det gode selskapet. Når statsminister Jonas Gahr Støre drar til Ekeberg for å åpne Tons er det opplagt fordi festivalen nå appeller til «folk flest». Som Mode Steinkjer skrev her i avisa i rapporten fra Støres åpningstale: Metal kan kanskje fortone seg som en nisje, men det er en blitt en STOR nisje.
Ingen kunne noen gang tvile på appellen til heavy metal, tungrock, hardrock eller bare metal. Konserter med AC/DC, Metallica og Iron Maiden har i år etter år vist at de trekker like mange mennesker til de største arenaene som mer folkelige rockehelter som Bruce Springsteen og The Rolling Stones. Sakte, men sikkert ble også metal tatt på alvor.
Selv har jeg vært fremmed for denne kulturen. Da kameraten min dro på Monsters Of Rock på Donnington Castle i 1981, for å se AC/DC og Blue Oyster Cult, ble jeg igjen i en kjeller i London og hørte Nick Caves første gruppe The Birthday Party. De spilte rått nok de også, men metal var det ikke, og kameraten min kom i tillegg hjem med de mest spektakulære historiene om hele spetakkelet. De mest erfarne blant publikum gikk for sikkerhets skyld med hjelm på hodet.