Kommentar

Da vi sto i veien for barna våre

Norge håndterte stort sett pandemien bra. Men vi lot barna lide unødig.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Det føles som en evighet og en uendelighet av kriser, men det er faktisk bare drøye tre år siden koronaen kom til landet. Siden alt gikk i stå og samfunnet låste ned og kastet bort nøkkelen.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til nyåret i fjor for å finne restriksjoner på livet på grunn av det skremmende viruset.

Nå er tiden inne for å reflektere over hvordan vi løste krisen, og hvem som måtte betale mest på grunn av panikken som rammet så mange av oss. Svaret er ubehagelig.

Det rimer dårlig med det norske selvbildet at den som sliter mest fra før, får det verre i en krise.

Våre barn og unge ble pålagt unødvendig tunge byrder da pandemien herjet som verst. Det slår Koronautvalget, ledet av tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen, fast etter å ha gransket myndighetenes håndtering av pandemien.

Våre barn og unge ble pålagt unødvendig tunge byrder da pandemien herjet som verst, skriver Jo Moen Bredeveien. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Utvalget mener det var riktig av regjeringen Solberg å møte pandemien med tidlig respons og kraftfulle tiltak. Det som veltet inn over verden og landet, var ukjent og skremmende, og rapportene om smertefull sykdom og grusom død var mange.

Men barn og unge hadde lav risiko for sykdom og død som følge av covid-smitte. Det lærte vi ganske tidlig. Likevel ble de unges livsutfoldelse «vesentlig begrenset» på grunn av begrensninger i skolehverdagen og tidvis nedstengte fritidsaktiviteter.

Vi kan godt smake litt lenger på den sitronen: Vi lot de yngste bære en unødvendig tung byrde. Utvalget finner indikasjoner på at flere fortsatt lider under ettervirkningene.

Det er ikke en slik start på livet vi har lyst til å gi til våre barn.

Vi var ikke forberedt på det som kom i mars 2020, til tross for at WHO lenge hadde advart om faren for en global pandemi. Men da pandemien først var her, gjorde myndighetene en god jobb, slår Koronautvalget fast.

Utvalget konkluderer likevel med at regjeringen i noen tilfeller «var tilbakeholden med å lette på smitteverntiltakene, selv om smittesituasjonen og ny kunnskap viste at det var mulig». Altså at vi var pålagt strenge tiltak og livsbegrensninger lengre enn nødvendig.

Som eksempel viser utvalget til breddeidretten: «Allerede tidlig i 2021 forelå det kunnskap som tilsa at idrettsaktiviteter utendørs ikke økte smittefaren. Likevel innførte den norske regjeringen i perioder relativt strenge tiltak for utendørs breddeidrett til og med desember 2021», står det i rapporten.

Pandemien og smitteverntiltakene rammet økonomisk skjevt. Legg til begrensninger i besøk på sykehjem, i mange tilfelles i livets siste fase, og det tegner seg et ikke bare vakkert av myndighetenes håndtering av pandemien.

Selv om Koronautvalget stort sett er positivt til myndighetens håndtering, burde vi derfor snakke mer om at vi lot svake grupper betale en høy pris – trolig høyere enn nødvendig.

Det rimer dårlig med det norske selvbildet at den som sliter mest fra før, får det verre i en krise.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Selv om det framstår utenkelig akkurat nå, i en verden som har hastet videre etter pandemien, er det mye som tyder på at det kommer en «neste gang», en ny pandemi eller tilsvarende helsekrise. Da får vi håpe at vi har lært og er bedre forberedt.

Og at vi sørger for at den som har sterkest rygg bærer den tyngste børa.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen