I år, som tidligere år, viser innbyggerundersøkelser at flere oppgir å ha lavere tillit til politiet. Utviklingen er trist, men dessverre ikke overraskende.
De siste årene har det vært en rekke profilerte saker som har vist at politiet ikke har levd opp til det gode ryktet de tradisjonelt har nytt blant befolkningen. Det har blitt avdekket systematiske feil i politiets håndtering av rusransakelser. En politimester, senere PST-sjef brøyt våpenloven, og saksbehandleren som prøvde å stoppe det, hevder han ble truet av kollegaene sine. Han endte opp langtidssykmeldt. Politiet drevet ulovlig lagring av personopplysninger, slettet bilder fra journalisters kameraer og kosa seg på «knulletorsdag».
Situasjonen har blitt uholdbar
På toppen av det hele kommer politivoldssaken på Kongsberg, som har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. En politimann er siktet for voldsbruk. En annen politimann ble nylig ilagt et forelegg på 12.000 kroner av Spesialenheten for å ha slettet mobilvideoer av hendelsen. Vedkommende som filmet har tidligere forklart at politimannen tok telefonen hans og holdt den opp mot ansiktet hans for å låse den opp via telefonens ansiktsgjenkjenningsfunksjon.
Derfor er det svært oppsiktsvekkende når Spesialenheten skriver følgende i sitt vedtak: «Spesialenheten er i noe tvil om As (den mistenkte, red.anm.) håndtering av V1s (vitne nummer én, red.anm.) mobiltelefon kan karakteriseres som en ransaking. Det må legges til grunn at formålet med å ta opp telefonen fra V1s jakkelomme var å finne legitimasjon, noe han også fant i dekselet til telefonen. Det må også legges til grunn at telefonen ikke var låst og at filmen lå åpen og tilgjengelig på skjermen da A tok hånd om telefonen».
[ Kathleen Buer: Humanitære kriser som burde ryste oss, forbigås som ingenting ]
Spesialenheten mener altså at det må legges til grunn at telefonen ikke var låst, til tross for at personen som eide telefonen har forklart at dette ikke var tilfellet. Han har tvert imot hevdet at politimannen låste den opp ved å holde den foran ansiktet hans. Spesialenheten mener det må legges til grunn at telefonen ikke var låst, til tross for at det finnes en overvåkingsvideo fra stedet, som var offentlig kjent da Spesialenheten fattet sitt vedtak.
Man skulle kanskje tro at det fantes noen gode grunner til å gå nærmere inn i denne detaljen, men nei da. Det legges til grunn at telefonen ikke var låst, og andre muligheter problematiseres ikke.
«Sånn som denne videoen fremstår, er den jo egnet til å skade tilliten til politiet», sa politidirektør Benedicte Bjørnland etter at Kongsbergvideoen ble offentliggjort. Hun har selvsagt rett, men hun forteller ikke hele sannheten.
Det som virkelig svekker tilliten til en offentlig etat er ikke at den gjør feil. Det er at feilene ikke rettes opp, at de ansvarlige aldri møter konsekvenser. For å fortsette med politivoldssaken på Kongsberg som eksempel: Jeg tror alle har forståelse for at det kan være vanskelig å være politi. At situasjoner kan eskalere, og at det kan bikke over. Det kan skje, om ikke med den beste, så i hvert fall mange.
Men når det bikker over, har kollegaene i politiet et særskilt ansvar. Et ansvar til å gripe inn, til å deeskalere situasjonen. Når de i stedet velger å legge til rette for overdreven voldsbruk, og attpåtil sletter bevisene, går saken fra å handle om at noen bikker over til å handle om et kulturproblem. Et kulturproblem som åpenbart ikke vil forbedre seg med en Spesialenhet som «må legge til grunn» forklaringer det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved.
[ Synnøve Vereide Trampe: Den siste tiden kunne nok SV prioritert smartere ]
Kongsbergsaken går nemlig inn i et mønster. Et mønster som egentlig er ganske skremmende. Et oppsiktsvekkende flertall av sakene som Spesialenheten behandler ender med henleggelse. Faktisk var det bare tre prosent av sakene de behandlet i fjor som endte med en positiv påtaleavgjørelse, altså et forelegg, en tiltale eller en påtaleunnlatelse. Det er påfallende lavt.
Dessuten er det bare tre prosent av de anmeldte sakene. Da er det verdt å minne om at en av de involverte i Kongsbergsaken hevder at politiet verken ville ta imot anmeldelse fra ham eller oppgi navn og tjenestenummer. Det er ingen grunn til å tro at alle saker som burde vært etterforsket faktisk blir anmeldt.
Situasjonen har blitt uholdbar. Dersom ledelsen i politiet og justisdepartementet virkelig er bekymret for tilliten etaten har blant befolkningen bør de ta grep umiddelbart. En god start ville vært en uavhengig gransking av Spesialenheten. Særlig bør man se på om det jobber for mange med politibakgrunn der, og hvordan dette påvirker synet på de sakene de etterforsker – og de sakene de ikke etterforsker.
Politiet eksisterer ikke for politiets skyld. De eksisterer for borgerne og for samfunnet. Da bør det også være borgerne som fører tilsyn med dem, ikke politiet selv.
[ Lars West Johnsen: DNBs kjøp av Sbanken er bankranet som bare fortsetter å ta ]
