Her er en gladsak fra 2022

I førjulsstria gikk det ut et forhåndsvarsel fra NTB som fikk nyhetsnerdene til å bråvåkne. Jennifer Granholm skulle «kunngjøre et stort vitenskapelig gjennombrudd» senere på dagen. Hva kunne Joe Bidens energiminister med norsk-svensk opphav ha på gang som var viktig nok til å sette NTBs nattevakt i arbeid? La oss spole tilbake noen måneder.

[ Slik blir 2023 - vil vi ha mer å rutte med? ]

I slutten av august sto Stavanger på hodet fordi Elon Musk var i byen. Tesla- og Space X-gründeren og den senere Twitter-oppkjøperen var innom energimessen ONS for å kvittere ut takknemlighet overfor verdens rauseste elbil-subsidier. Ryktene gikk om at Musk skulle bli med på verdensrekordforsøk i elbåt, og lokale techselskaper overgikk hverandre i påfunn for å fange guruens oppmerksomhet. De eneste som oppnådde nærkontakt var Musk-beundrerne Erling Kagge og Frederic Hauge, som sto fram i VG med historien om hvordan det var å drikke øl med en av klodens største kjendiser.

Jeg gikk glipp av ett av sørafrikanerens siste show før han degraderte seg til trumpianer, men fikk med meg noe av det mest ekstraordinære på oljemessås Musk-frie sone for fire måneder siden. Kjendisfaktoren var lav og nerdefaktoren høy, men innholdet var forståelig til og med for en som sov seg gjennom fysikktimene. «Vi er 7000 mennesker i verden som jobber med fusjonsteknologi, og vi er nær ved et gjennombrudd. Kort sagt: Det er snakk om å etterligne stjernen eller sola. Vi skal bygge en stjerne på Jorden», sa Bob Mumgaard fra scenen. Mumgaard, med MIT-doktorgrad i tokamak, en innretning som skaper magnetfelt i en fusjonsreaktor, formidlet med en iver som fikk meg til å ta fram notatblokken. Mumgaard vil bygge en fabrikk for fusjonsteknologi ved Boston, noterte jeg. Fusjon er det sola og hydrogenbomber driver på med. Utfordringen er å skape den samme energien under kontrollerte forhold.

Det var dette USAs energiminister ville fortelle oss om. Er den hellige gral funnet? Riktig nok ikke av Bob Mumgaard og forskerne på USAs østkyst, snarere er det Lawrence Livermore National Ignition Facility i California som først fikk ut mer energi av en fusjonsreaksjon enn de puttet inn i den. Stråler fra 192 lasere skutt mot en liten mengde brensel sørget for en varme på 3 millioner grader, og det pepperkorn-store brenselet besto av hydrogenvariantene deuterium og tritium. På godt norsk: Energien i atombomber og -kraftverk kommer fra uran eller plutonium som spaltes, energien som ble skapt i California ble til av atomer som ble slått sammen, eller fusjonert. En av teknologiens oppsider er at ett av kjernekraftens store problemer – avfallet – er løst med fusjonsteknologi.

USAs energiminister tror fusjonsteknologi kan gi energi på strømnettet om 20 til 40 år, og optimismen er såpass stor at Equinor var på handel allerede før det store gjennombruddet i California. Selskapet har allerede kjøpt seg en andel i nevnte Bob Mumgaards selskap Commonwealth Fusion Systems (CFS), der det er magneter som skal kontrollere fusjonsprosessen.

[ Stort energigjennombrudd i USA – forskere har skapt energi i fusjonsreaktor ]

Mens menneskeheten holder på å kopiere solas metode – hvordan skal verden forsynes med energi fram til 2050? Frykt gjør oss irrasjonelle, og andre forklaringer enn Three Miles Island og Tsjernobyl kan det neppe være når olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en e-post til VG i september kansellerte det som bør være en viktig del av den norske energidebatten: «Kjernekraft har en rekke krevende sider knyttet til kostnader, sikkerhet og ikke minst når det gjelder oppbevaring av avfall. Vår vurdering er at kjernekraft ikke er en aktuell problemstilling i Norge». Å halvere klimagassutslippene samtidig som naturen skal spares for vindturbiner og elver bevares, er trolig naivt.

Fusjonsteknologien kan være den hellige gral, men fram til målet står det en rekke hellige kyr i veien. Én av dem er at Norges energiminister har bestemt at kjernekraft ikke engang kan diskuteres, selv om Rolls-Royce, Hitachi og General Electric er blant selskapene som har utviklet billigere, mindre og mindre avfallsproduserende kjernekraftverk enn det Terje Aaslands generasjon vokste opp med å frykte.

[ Fire av ti tror de vil få betalingsproblemer i 2023 ]

[ Dette spår han for økonomien vår i 2023 ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen