Deilig å være hvit i Norge

[ Bakgrunn: Anmelder Atle Antonsen ]

«Fy faen, så jævlig», var det en på kontoret som ropte ut i går, da vi i fellesskap sto bøyd over PC-en og leste om 24-år gamle Sumaya Jirde Ali sitt møte med Atle Antonsen på byen.

Hun fortalte ikke bare om en rystende hendelse, hun fortalte så vi forsto. Når man vet at Sumaya er den samfunnsdebattanten i Norge som er blitt hetset grovest, er det en ekstra trist dimensjon. På bar med en venninne, i et øyeblikk av frihet og glede, ble hun nok en gang minnet på at hun ikke er trygg, når en av Norges mest anerkjente komikere roper: Er dere ikke enig i at hun er for mørk til å være her?

Så, ja. Det var veldig vondt å lese. Jævlig. Men sjokkert ble jeg ikke.

Jeg har sett hvordan mange velger å fokusere på Atle Antonsen det siste døgnet. Tenk at han kunne gjøre noe sånt? Egentlig er det ganske lett å forstå. For hva skal til for å være sanseløst rusa og høylytt inne på et offentlig utested, uten å bli kastet ut, irettesatt eller stanset på noen måte? Jo, det hjelper å være en hvit, respektert mann.

Og hvordan skal du få tilgivelse og sympati for noe sånt i ettertid?

Hvit. Respektert. Mann.

[ – Folk reagerer ikke, men bagatelliserer det og unnskylder det med alkohol ]

Hadde Antonsen hatt en annen etnisitet, hadde det ikke vært en diskusjon engang, om hvordan «han kunne gjøre noe sånt». Kanskje hadde vi til og med gjort det motsatte. «Ja, han der ja. Han hadde jeg en uggen følelse på lenge».

Men fordi forsvaret for den hvite, respekterte mannen er så sterkt, så er det ikke sikkert dette har så veldig alvorlige konsekvenser. Her er noen få eksempler fra et lite sveip over internett i morges:

«Det er fælt å bli stempla som rasist når man sier noe dumt i fylla».

«Du er så hårsår (Sumaya, red.anm.). Fy flate, lær deg norsk historie».

«Jeg har tro på at dette var et fullstendig idiotisk enkelttilfelle».

[ – I de periodene jeg tar meg i å frigjøre meg selv fra alt hatet, føler jeg at jeg blir straffa for det ]

Jeg er lei av å lese om Atle Antonsen, og spekulasjoner om hvordan dette er for han, eller vil ramme hans karriere. Hva med Sumaya?

Vi skal vite hva det koster å anmelde. Vi skal vite at det åpner opp for mer rasisme og mer hat. Vi skal vite at det har reelle, potensielt langvarige konsekvenser for henne og hennes liv.

Vi skal legge merke til hvor lett det er for mange å forsvare den hvite, mektige mannen. At det er lett for meg å skrive dette, mens for eksempel komiker Abubakar Hussain ikke svarer journalistene når de ringer. Han skrev på Twitter i dag at han ikke orker å uttale seg noe mer enn i egne kanaler. Sist han gjorde noe sånt, måtte han stå i dødstrusler i ukevis.

Det er kanselleringskultur, det. Men ingen roper om den urettferdigheten. I stedet er internett fullt av privilegerte mennesker som synes det må gå an å dra en vits i fylla.

Vi skal prøve å sette oss inn i det traumet det er å ikke føle seg trygg. Å føle seg hatet. Å bli hatet. At vi er et land hvor mennesker har det sånn hver dag.

Det verste overtrampet? Vi nekter å tro på det. Vi nekter å lytte. «Norge er ikke rasistisk», sier hvite mennesker kjekt og greit. Fram til ingen kjøper «dårlig vits i fylla» som forsvar for rasisme, er vi alle ansvarlige.

[ Omdømmeekspert: – Merkevaren Atle Antonsen får nå et «før og etter»-stempel ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen