Kommentar

Ron den skinnhellige

Det er ikke lurt å undervurdere en såret tiger. Taperen Trump kan slå tilbake.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Fintellingen nærmer seg slutten. Konklusjonen etter mellomvalget i USA er lett å trekke: Donald Trump har fått en ordentlig nesestyver. Han fremstår som den store taperen.

Demokratene ser ut til å beholde et knapt flertall i Senatet, og i Representantenes hus ble det langt færre røde delegater enn det valgekspertene hadde spådd på forhånd. Likevel har det republikanske partiet flertallet i dette kammeret i Kongressen.

Men dramaet i amerikansk politikk er på ingen måte over. Selv om Donald Trump nå har gått tapende ut av to mellomvalg og ett presidentvalg, ser det ikke ut til at han kapitulerer. Før mellomvalget varslet han at han skulle presentere «en stor nyhet» tirsdag 15. november. De fleste regner med at han kommer til å lansere sitt kandidatur som Republikanernes presidentkandidat. Dette til tross for at en del av hans trofaste støttespillere, som for eksempel mediemogulen Rupert Murdoch, nå vender ham ryggen. Det kan bety at støtten fra Fox News blir mer lunken, men Trump kan håpe at den nye Twitter-eieren Elon Musk gir han ny tilgang til denne viktige mediekanalen.

Trump hadde nok ikke regnet med at den tidligere Trump-vennlig guvernøren i Florida, Ron DeSantis skulle bli en så tøff utfordrer. Nå går ekspresidenten i kjent stil i strupen på sin nye konkurrent og kaller han for «den skinnhellige». I valgkampen mot Joseph Biden var det merkelappen «søvnige Joe» han valgte å gå for.

Valgeksperter og journalister har undervurdert Donald Trump ved flere anledninger. «Vi journalister bommet igjen ved å tolke meningsmålingene feil og nærmest utrope Republikanerne til vinnere på forhånd», skrev NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas på Facebook etter at det lørdag ble klart at Demokratene seiret i Nevada.

Trump har i sin politiske karriere hatt en forbausende evne til å komme tilbake. Det kan også skje i de neste månedene. Bare det faktum at det er langt lavere valgdeltakelse i et mellomvalg enn i et presidentvalg, kan ha innvirkning.

Allerede fram til jul får vi en pekepinn om hvilken posisjon Donald Trump har blant velgerne. I den beinharde kampen om en senatorplass fra Georgia, må det omvalg til for å kåre en vinner. Den sittende senatoren, presten Raphael Warnock er blitt utfordret av den tidligere fotballstjernen Herschel Walker, som Donald Trump så intenst heier på.

I likhet med sin læremester er Herschel Walker en skandalisert kandidat, ikke minst fordi den erklærte abortmotstanderen har fått et ubehagelig stempel på seg. Flere ganger i valgkampen er han blitt møtt med anklager om at har utøvd vold, har psykiske problemer, og at han har betalt minst to kvinner for å ta abort. Herschel avfeier anklagene.

Når en prest og en populist støter sammen i nok et valg, vil det være stor spenning knyttet til hvordan evangelikale kristne agerer. Skal man tro valganalysene ser det ut til at de har vraket presten og gått for han som mange mener er en dobbeltmoralist. Det er en god illustrasjon på hvordan amerikansk politikk har utviklet seg. Konfrontasjonene er blitt så harde at personlig trostilhørighet tillegges liten vekt.

Velger Trump å gå for comeback, vil han sette i gang et uhemmet frieri mot den evangelikale velgergruppen som støttet han i tykt og tynt ved valgene i 2016 og 2020. Derfor er signalene fra omvalget i Georgia så interessante. Går de evangelikale igjen for Herschel, er det enda større sannsynlighet for at de foretrekker Donald Trump når nominasjonen kommer i gang for alvor.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen