Kommentar

Rød oktober

Velgerne vender Rødt ryggen etter russiske trusler. Regjeringen sliter fortsatt tungt.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Vår ferske oktobermåling er dramatisk for partiet Rødt. Fallet er oppsiktsvekkende, ikke minst etter at det var forrige måneds store politiske vinner på målingene. På Dagsavisens børs fosset partiet fram til 8,6 prosentpoeng, og på Poll of polls snitt basert på alle de politiske meningsmålingene, hadde partiet en oppslutning på 7,5 prosent.

Tilliten til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er nesten sjokkerende lav.

Partiet var altså tilbake på nivået det lå før den russiske invasjonen av Ukraina i februar. Men partiets linje i spørsmål om våpenhjelp til Ukraina og NATO, kostet dyrt. Velgerne snudde dem ryggen. De kom tilbake når krigen forsvant nedover den politiske og mediale dagsorden. I august og september var det blitt stillingskrig i øst, konflikten var nærmest glemt, og strøm dominerte totalt samtalen her hjemme.

Men etter at Ukrainerne kom på offensiven og Putin svarte med den første mobiliseringen siden andre verdenskrig og grove trusler, er krigen tilbake i alles bevissthet. Da løper folk igjen bort fra Rødt. På målingen raser de ned 3,2 prosentpoeng. Nesten fire av ti velgere har forsvunnet. Partiets kommunikasjon rundt krigen i Ukraina har ikke appell, og er en åpenbar politisk belastning for Bjørnar Moxnes’ ytre venstre fløy. Krigen vil hefte ved og bli brukt mot partiet i lang tid.

Regjeringen fortsetter å slite tungt. Etter et ørlite comeback i forrige måned med rødgrønt flertall, er de borgerlige tilbake som ledende fløy. Sist måned kunne man kanskje ha trodd at velgerne var i ferd med å bli realitetsorientert og skulle ta inn over seg krisene landet står i, men isteden eser Høyre og Frp på misnøyen som brer seg i landet. Forrige ukes statsbudsjett var rett medisin, men den smaker bittert. Ola og Kari spytter den ut og tviholder på illusjonen om at alt ville gått så meget bedre med høyresiden. Tilliten til statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum er nesten sjokkerende lav. Landet har en regjering med til sammen 28,2 prosents oppslutning.

Støre taper velgere til Høyre, men går likevel litt fram på målingen, og kan sies å oppleve en viss positiv respons på skattegrepene på laks og kraft som ble annonsert før statsbudsjettet. Makker Vedum virker derimot fortapt og mister det Støre vinner. Han og Senterpartiet fortsetter å synke. Vedum trekkes nærmere og nærmere sperregrensa. Det er jo åpenbart en konstruert problemstilling når det er tre år igjen til neste stortingsvalg, men psykologien i nedturen og i tall som snart snubler i sperregrensa, trenger ingen forklaring. Det er vanskelig å se hvor Vedum og hans folk skal finne fotfeste til å løfte seg ut av hengemyra. Det er nærliggende å tenke at partiet trenger å gjøre noen statsrådsbytter.

Helt bakerst i feltet sliter Miljøpartiet de grønne voldsomt. Tida etter valget i 2021 har vært et mareritt og oppslutningen er nå under tre prosent. To måneder etter at Une Bastholm trakk seg som partileder i august, har valgkomiteen denne uka innstilt på Arild Hermstad som ny leder. Han vil ta partiet til venstre. Hermstad står foran en monumental lederoppgave. En skjebne han deler med mange akkurat nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen